Kodestart

Kodingen av NRKs forsider er i gang. Bildet viser gammelt utstyr hos NRK Marienlyst. (Foto: Petter Holstad, CC: by nc).

Kodingen av NRKs forsider er i gang. Bildet viser gammelt utstyr hos NRK Marienlyst. (Foto: Petter Holstad, CC: by nc).

Anja, Silje, Sindre og Magnus er i gang med kodingen av forsidene til NRK.no, i en konstruert uke i 2013. En konstruert uke, i motsetning til en naturlig uke, er satt sammen av én mandag, én tirsdag, og så videre – ofte med en måneds mellomrom mellom dem. Dette er et metodisk grep, som skal forhindre at man får et feil inntrykk av det man skal undersøke – ved at større enkeltsaker dominerer dagsordenen. Da kan det hende at man får resultater som ikke gir et riktig bilde av det man undersøker. Et eksempel kan være at man undersøker en uke hvor et drap får mye oppmerksomhet. Dersom man koder dette, vil det gi et inntrykk av at NRK.no nesten utelukkende inneholder saker om mord, drap og mistenkelige dødsfall. Men dette trenger jo ikke være tilfellet.

Sortering av nonstop

Å kode er å sortere. Man tar for seg en nyhetssak på forsiden til NRK – og plasserer den i en kategori. Er det snakk om drap? trafikksaker? været? Og så videre. Det blir som å sortere nonstop med ulik farge i en skål. Er nonstopen rød, grønn, blå eller hva? Hver nyhetssak på forsiden er en nonstop – og man må plassere dem i riktig kategori. Dersom man gjør dette med mange nok saker, over mange nok timer og mange nok dager – kan man etterhvert begynne å danne seg et mer helhetlig bilde av hva som faktisk foregår på forsidene til NRK på nett.

Å kode er litt som å sortere disse. Hver nonstop er en nyhetssak. (Foto, CC: by-nc-sa-2.0)

Å kode er litt som å sortere disse. Hver nonstop er en nyhetssak. (Foto, CC: by-nc-sa-2.0)

Tvilstilfeller

Det er imidlertid ikke så ukomplisert som å sortere klart forskjellige nonstop i en skål. Det er mer som om godteriet har ligget på gaten en stund. Kanskje de er tråkket på – det har regnet på dem. Fargene lekker over i hverandre. Det er ikke lenger så selvsagt hva som er en blå eller en grønn nonstop. Men man må allikevel bestemme seg, og plassere den i en kategori. Slik kan det også være med nyhetssakene på nrk.no. Det er ikke alltid at det er krystallklart hvilken kategori de bør plasseres i.

Ikke like lett å sortere disse? (Foto: CC by-nc-sa-2.0)

Ikke like lett å sortere disse? (Foto: CC by-nc-sa-2.0)

Et eksempel er denne saken. Er det her snakk om en grei sak om konkurranse i iskremmarkedet? Isåfall burde den plasseres i kategorien “næring”. Samtidig er kommunikasjonsrådgiveren Hans Geelmuyden sentral – og en del av saken handler om PR-kampanjen som ble brukt for å fortrenge den svenske GB-isen fra det norske markedet. Tilsier dette at saken bør plasseres i kategorien “Medier”? En annen dimensjon er at artikkelen er spesielt grundig og lang. Den blir nesten som et tidsblikk tilbake på vår nære historie. Begynner saken da å nære seg kategorien “Vitenskap og teknologi” – historie er jo vitenskap? Det er ikke alle saker som er så uklare. Men noen er verre. Da er det flott å være flere om jobben, slik at man kan spørre sine medkodere om råd.

Fra enkeltsaker til større bilde

Etter hvert som antallet kodede enkeltsaker blir større og større, får man også et bedre bilde av hva som faktisk ligger ute på forsidene til nrk.no, og hva som blir opp-prioritert, ned-prioritert, og så videre. Ved bruk av dataprogrammer kan man så lage grafer og figurer som fremstiller det man har kodet. Under kan du se et eksempel på dette. Det er en foreløpig fremstilling av et kodet materiale, delt opp i større kategorier. En bør være forsiktig med å trekke for sikre konklusjoner med et slikt foreløpig materiale, men – en kan se at toppsakene til NRK.nos forside i stpr grad domineres av politikk, sport, kultur, krim og ulykker. Videre kan en se at det er ganske lite stoff om økonomi, sosiale spørsmål og saker om vitenskap og teknologi.

Ferske resultater!

Ferske resultater!

 

 

  • Hvis du synes slike undersøkelser er spennende, og ikke kan vente på nye resultater bør du sjekke ut undersøkelsen fra 2009
  • Hvis du vil vite nøyaktig hva som defineres som hvilke kategorier, og så videre – bør du ta turen innom kodeboken fra 2009.