1. Oppdraget^

Medietilsynet angir som bakgrunn for oppdraget at man ønsker en vurdering av NRK sitt nyhetstilbud på nett, i lys av §17 i vedtektene til NRK¹ :

”§ 17. NRK skal ha et attraktivt innholdstilbud på Internett, mobil-tv mv.
a. NRKs tjenester på Internett skal samlet i levende bilder, lyd og tekst i det minste inneholde et løpende oppdatert tilbud av:

•   Nasjonale og internasjonale nyheter

•   Et eget regionalt nyhets- og innholdstilbud […]

•   Fakta- og bakgrunnsinformasjon for nyheter, debatt og aktuelle samfunnsspørsmål […]”

Medietilsynet ønsker en beskrivelse av nyhetstilbudet og en analyse av dette, særlig i lys av §17a:

”Beskriv NRKs nett-tilbud når det gjelder nyheter […] og analyser det i lys av NRKs formål og øvrige virksomhet på det aktuelle området. Undersøkelsen tar slik utgangspunkt i de tre øverste kulepunktene i § 17a., men skal også analysere tilbudet i lys av andre vedtektsbestemmelser.”

Sentralt i oppdraget er derfor en beskrivelse og vurdering av bredden og mangfoldet i tilbudet av internasjonale, nasjonale og regionale nyheter, og dessuten er oppgaven å vurdere om tilbudet er oppdatert og løpende. Videre skriver Medietilsynet:

”Relevant for nyhetstilbudet er også [punktet i §17a] som sier at NRK på nett skal tilby fakta- og bakgrunnsinformasjon for nyheter, debatt og aktuelle samfunnsspørsmål. Slik skal dybde og perspektiv tilføres nyhetsbildet. Et vesentlig spørsmål er hvordan dette formålet i realiteten ivaretas, blant annet når det gjelder henvisninger til nett-tilbud fra tv- og radiosendinger.”

I tillegg til dette er oppdraget å vurdere hvordan nyhetstilbudet på nett bidrar til å imøtekomme kravet om at ”NRK skal ha et løpende tilbud av tjenester og spill som stimulerer til interaktiv deltakelse” (§17a, siste kulepunkt). Det er også i følge Medietilsynet relevant at NRK skal ”stimulere til kunnskap, forståelse og bruk av andre medieplattformer blant brukere i alle aldre” (§17e).

Sentrale føringer på oppdraget er dessuten, i følge Medietilsynets beskrivelse, at:

•   det ønskes både kvantitative og kvalitative beskrivelser og analyser av nyhetstilbudet;

• det gjøres enkelte tematiske dypdykk i nyhetstilbudet (for eksempel tilbudet i forbindelse med stortingsvalget eller klimatoppmøtet i København);

•   komparasjon brukes som en av flere fremgangsmåter (i den grad tid og ressurser tillater).

2. Strategi for løsningen av oppdraget^

I denne undersøkelsen opererer vi med en bred definisjon av nyhetsbegrepet. På et grunnleggende nivå er nyheter ”det redaksjonelle stoffet som aviser, radio og fjernsyn presenterer for publikum på nyhetssider eller gjennom nyhetssendinger”². Nyheter dreier seg altså ikke bare om aktuelle begivenheter. Nyhetene omfatter også ”human interest”, sport, tabloid- og servicejournalistikk, og populærkulturelle tema³. Derfor er nyhetene ikke bare viktige for den offentlige samtale, men utgjør også en del av folks daglige ritual.

Nyhetene blir til gjennom journalistisk arbeid – en praksis som finner sted innen en nyhetsinstitusjon som befinner seg i konkurranse med andre nyhetsinstitusjoner. Kriterier for hva som gjør hendelser nyhetsverdige kan være ulike fra redaksjon til redaksjon, men generelt sett kan man si at vesentlighetskravet står sterkt i den norske journalistikken⁴ . Nyheter regnes dessuten å være legitimerende for en medieorganisasjonen, og særlig for en allmennkringkaster⁵. Derfor er det både av forskningsmessig og offentlig interesse å etablere hva disse nyhetene handler om.

Når disse nyhetene befinner seg på nettet og ikke i de tradisjonelle fjernsyns-, radio- eller avismediene, er det viktig å ta høyde for hvordan nyhetsformidlingen preges av mediets egenart. Nettets fortrinn består først og fremst i muligheten for hurtig publikasjon og kontinuerlig oppdatering, og fraværet av plassrestriksjoner som preger de tradisjonelle nyhetsmediene. Derfor karakteriseres også nyhetsinnholdet på nettet av hendelsesnyheter. Nettavisen gir gjennom forsidens prioriterte saker publikum et raskt oppdatert nyhetsbilde. Samtidig er nyhetsfunksjonen på nettet mer enn bare nyhetsformidlerens forside. Nyhetsinnholdet på nettet har muligheten til å forgrene seg fra forsiden og inn i de områder som redaksjonen ønsker. Det er med en slik forståelse vi har undersøkt NRKs nyhetstilbud på nett i 2009.

Som utgangspunkt for løsningen har vi delt oppdraget opp i et sett med seks problemstillinger som lar seg besvare innenfor prosjektets ressurs- og tidsrammer⁶.

Den første problemstillingen tar for seg det generelle kravet om et regelmessig og ajourført tilbud.

1) I hvilken grad hadde NRK et løpende og oppdatert nyhetstilbud på nettet?

Den andre problemstillingen omhandler vedtektsformuleringene om geografisk dekning, altså omfanget av og fordelingen mellom regionale, nasjonale og internasjonale nyheter.

2) Hvor mye av nyhetsinnholdet besto av regionale, nasjonale og internasjonale nyheter, og hvordan fordelte dette tilbudet seg mellom ulike geografiske områder?

De neste tre problemstillingene uttrykker kravet om fakta- og bakgrunnsinformasjon for nyheter, debatt og aktuelle samfunnsspørsmål egnet til å tilføre dybde og perspektiv til nyhetsbildet. Dette handler om behandlingen av ulike kategorier av nyhetsrelatert innhold, og om prioriteringer i formidlingen av disse kategoriene – altså forholdet mellom bredden i det totale tilbudet og presentasjonen av ”toppsaker”.

3) Hvordan fordelte nyhetstilbudet seg over ulike innholdskategorier, og hvordan ble disse prioritert?

Videre kan kravet om fakta- og bakgrunnsinformasjon vurderes gjennom graden og karakteren av kontekstualiserende sammenkoblinger.

4) I hvilken grad og hvordan var nyhetstilbudet på nett koblet sammen, til andre deler av NRKs tilbud og til eksterne aktører?

Kravet om fakta- og bakgrunnsinformasjon som gir dybde og perspektiv til nyhetsbildet bør også inkludere en vurdering av konkrete vinklinger, kildebruk og tematiseringer i NRKs nettilbud sammenlignet med andre aktører og plattformer.

5) Hvordan ga NRKs nyhetsinnhold på nettet fakta- og bakgrunnsinformasjon sammenlignet med andre aktører og plattformer?

Den sjette problemstillingen tar for seg bruken av tjenester og spill som stimulerer til interaktiv deltakelse. Det er altså spørsmål om omfanget av interaktive innslag i ulike deler av nyhetsdekningen, og i hvilken grad NRK utnytter nettets teknologiske muligheter for inkorporering av tilbakemeldinger fra, og dialog med, brukerne i nyhetsformidlingen.

6) Hvordan benyttet NRK interaktive tjenester som kommentarfelt for diskusjon, spørreundersøkelser, spillelement og tester i nyhetsformidlingen?

De seks spørsmålene behandles etter tur nedenfor. Men som bakgrunn er det nødvendig å gi en overordnet beskrivelse av NRKs nyhetstilbud på nett.

3. Overordnet beskrivelse av NRKs nyhetstilbud på nett i 2009^

Det eksisterer ingen samlet klassifisering eller framstiling av NRKs aktiviteter på Internett, og da heller ikke av nyhetsrelaterte tilbud. NRK gir ingen ”innholdsfortegnelse” over sitt eget nettilbud⁷. Heller ikke i årsrapportene gjør NRK noe forsøk på å presentere oversikt over nettilbudet. I stedet gir NRK der eksempler, og understreker at disse ikke gir et fullstendig bilde av tilbudet⁸. Det finnes heller ingen tilgjengelige fullstendige kartlegginger eller kategoriseringer foretatt av Medietilsynet eller andre eksterne myndigheter.

Denne delen gir en generell oversikt over nyhetstilbudet til NRK på nett i 2009. Formålet er å tegne et bilde av omfanget av og bredden i NRKs totale nyhetstilbud som publisert i løpet av året⁹. Dette innholdet omfatter en rekke ulike deler, alle av uklart omfang. Nyheter på nett formidles med kombinasjoner av ulike medieformer: Tekst, bilder, grafikk, lyd eller levende bilder. NRKs nyhetstilbud på nett inkluderer redistribusjon på nett-tv av en stor del av de 3897 timene med tv-nyheter som selskapet sendte på NRK1 og NRK2 i 2009, inkludert 182,5 timer med Dagsrevyens daglige hovedsending¹⁰. Tilbudet inkluderer også nyhetssendinger fra NRKs radiokanaler redistribuert som nett-radio, inkludert P1, P2, P3, Alltid Nyheter, Sámi Radio, og NRK Stortinget. Nettnyhetstilbudet består videre av samtlige nyhetsrelaterte tekst-tv-sider, samt noen tusen innlegg på NRKs nyhetsrelaterte debattforum – inkludert over 150 nye emner i ”NRK Nyheter”-forumet alene, flere med over 200 innlegg¹¹. I tillegg til dette kommer nyhetsrelaterte tekstbaserte saker produsert for nettformidling og publisert på NRKs hovednettsted nrk.no. Dette innholdet utgjør i seg selv en svært stor mengde. Basert på våre data kan vi anslå antallet nyhetsrelaterte tekstbaserte saker publisert på nrk.no i 2009 til over 80 000.

For å kunne gjennomføre analyser av NRKs nyhetstilbud på nett kreves en sortering av de ulike delene. En slik sortering fungerer da som utgangspunkt for utvelgelse av konkrete deler vi underlegger nærmere analyse. Disse delene identifiserer vi underveis i gjennomgangen. I kapittel 4 beskrives disse delene mer utfyllende som datasett.

Delene av NRKs nyhetstilbud på nett kan beskrives ut fra tilhørighet i følgende kategorier:

(1) Tema – for eksempel ”Økonomi” eller ”Kultur”;

(2) Distrikt – for eksempel Østafjells eller Rogaland;

(3) Kanal – for eksempel P2;

(4) Program – for eksempel Lydverket eller Brennpunkt;

Det er her ikke snakk om gjensidig utelukkende kategorier – overlapping og sammenkoblinger er heller det normale. Likevel er disse kategoriene nyttige for å få gi oversikt over NRKs nyhetsrelaterte aktiviteter på nett.

I det følgende presenteres delene av nyhetstilbudet i henhold til kategoriene. Oversikten tar først for seg hovednettstedet nrk.no og deretter NRKs nyhetsrelaterte tilbud under andre domener.

3.1 Nyhetstilbudet på hovednettstedet nrk.no^

nrk.no er allmennkringkasterens hovednettsted. Nettstedet er svært innholdsrikt og mangslungent. Det inneholder flere omfattende delnettsteder som kan oppfattes som mer eller mindre selvstendige enheter. Likevel er inngangen til nettstedet forsiden.

3.1.1 Forsiden av nrk.no^

Et kjennetegn ved web’en er fraværet av plassbegrensninger. Mens aviser og kringkastet radio og tv grunnleggende er preget av knapphet som krever streng utvelgelse og prioritering i presentasjonen, er det i utgangspunktet uproblematisk å tilgjengeliggjøre alt på lik linje på et nettsted. Fjernsynsnyheter og nyheter på radio er også organisert annerledes en nyheter på nettet. Der fjernsyns- og radiosendinger er ment å ses eller høres fra begynnelse til slutt, er nettnyheter mer å anse som en meny med større utvalg publikum kan plukke fritt fra¹². Dette gjelder også for en institusjon som NRK: Hver nyhetssending på radio, enten det er snakk om et distriktsprogram eller en riksdekkende sending, forutsetter redaksjonell prioritering, der enkelte saker velges bort. Det er imidlertid ikke slik at prioriteringer er fraværende på nettet. Selvsagt gjøres det i det journalistiske arbeidet når visse saker følges opp og gis store ressurser, mens andre ideer eller tips forkastes. Men det skjer også i presentasjonen av nyhetssaker. Tydeligst er dette på et nettsteds forside. Her løftes enkelte saker eller tema opp gjennom plassering på siden, og ved bruk av ulike designmessige virkemiddel. I tillegg er det forsiden som presenterer strukturen på nettstedet – som guider brukeren videre til de ulike delene. For NRKs del er altså forsiden på hovednettstedet nrk.no et velegnet sted å se etter prioriteringer i nyhetsformidlingen.

Forsiden på nrk.no gjennomgikk endringer i utseende og funksjonalitet i løpet av 2009. Omleggingen innebar nye retningslinjer for presentasjon av saker, men også grunnleggende nytt design. I over 11 av fjorårets 12 måneder – fram til 8. desember – var forsiden bygget opp som vist på figur 3.1.1. Aller øverst lå en reklamebanner. Så fulgte en horisontal topptekst med sju menypunkter (”Nyheter”, ”Sport”, ”Magasin”, ”TV”, ”Radio”, ”Nett-tv” og ”Nettradio”), samt en søkefunksjon. Deretter var siden delt inn i spalter. En smal spalte lengst til venstre inneholdt detaljerte menyer for hele nettstedet nrk.no. Helt nederst på siden gav en bunntekst informasjon om opphavsrett, ansvarlig redaktør og kontakter. Topp- og bunntekstene gikk igjen på alle sidene. Det gjorde også den venstre vertikale menyen – som dermed fungerte som en såkalt ”global meny”.  Til sammen er funksjonen til disse tekstlige elementene å skape stabilitet og binde sammen de individuelle delene, altså de ulike delnettstedene nrk.no huser.

Figur 3.1.1: Skjermdump av forsiden på nrk.no 18.01.09. Figuren viser det første skjermbildet som møter brukerne (også kalt ”over bretten”). Reklamebanneren øverst på forsiden er ikke med i skjermdumpen.

Forsiden er vanskelig å kategorisere¹³. På ett vis minnet den om forsiden til en nettavis, med selvstendige nyhetssaker presentert etter hverandre i en bred spalte. Disse var hovedsakelig bygd opp med bilde, overskrift, kort ingress, og en fast linje med ”hele saken” fulgt av en kort ”mellomoverskrift”. Reklamebannerne dukker også opp med ujevne mellomrom, som i en kommersiell nettavis. Samtidig var nyheter på nett-tv tydelig profilert i små vinduer i en smal spalte til høyre, fulgt av dagens tv-programoversikt. Slik understreket forsiden at NRK er  produsent av audiovisuelt innhold. Spredt rundt på forsiden var det også fargerike lenker til ulike andre deler av NRKs virksomhet, for eksempel fjernsynsdistributøren Norges televisjon, og en side med informasjon om det digitale radiodistribusjonsformatet DAB.

Nederst på forsiden fulgte fram til 8. desember en detaljert meny med overskriften ”finn fram på nrk.no” (se figur 3.1.2). Den viste blant annet til en egen del for barn, en for ”natur, miljø og viten”, en for regionale radio- og tv-sendinger, og en for ”ditt NRK”. Som figuren viser overlappet noen av menypunktene med innholdskategorier for nyheter. Forsiden ga altså inntrykk av et mangfold av genre og formidlingsformer, organisert under ulike – og ikke nødvendigvis samsvarende – menyer. Forsiden prioriterte klart nyhetsformidling, men viste også at dette kun utgjør en del av NRKs virksomhet.

Figur 3.1.2: Skjermdump fra forsiden på nrk.no. Menyen ”finn fram på nrk.no” nederst på siden inngikk som fast element fram til 8. desember 2009.

I løpet av høsten 2009 gjorde omleggingen av forsiden seg gjeldende for brukerne ved at nyhetssakene presentert i den brede spalten sjeldnere inkluderte ingress. Den faste formuleringen ”hele saken” ble erstattet av ”les” før den forklarende ”mellomoverskriften” for hver sak. Imidlertid ble hovedrammene for forsiden – inkludert spalteinndelingen, reklamebannerne, samt globalmenyen og den omfattende menyen ”finn fram på nrk.no” beholdt helt fram til 8. desember. Da lanserte NRK sin nye forside på hovednettstedet nrk.no.

Figur 3.1.3: Skjermdump av forsiden på nrk.no 29.12.09. Figuren viser skjermbildet “over bretten”. Den nye globale menyen er ikke fanget opp i denne skjermdumpen (se figur 3.1.4 under).

Som figur 3.1.3 viser, er det nye forsideoppsettet forskjellig fra den gamle på flere sett. Reklamebanneren øverst er den samme. Toppteksten er imidlertid ny. Den inkluderer som før NRK-logoen og en søkefunksjon, men viser også nettstedets nye ”globale meny”, bygd opp med fire hovedpunkter (se figur 3.1.4): I tillegg til ”Nyheter” er hovedpunktene ”TV”, ”Radio” og ”Snarveier”. Denne menyen er nå den eneste på hele forsiden. Her er det altså snakk om en vesentlig forenkling, selv om punktet ”Snarveier” fungerer som en slags oppsamling av svært ulike underkategorier.

 

Figur 3.1.4: Globalmenyen på nrk.no etter omleggingen lansert 8.12.09. Menyen er åpnet på hovedpunktet ”Snarveier”. Skjermdump tatt 23.03.10.

Under den globale menyen er det laget plass til en rekke enkle stikkordsbaserte lenker til aktuelle delnettsteder. Dette kan være nyhetssaker (for eksempel ”Fredsprisen”), men også tv-program eller andre tilbud uten nyhetsrelevans. Deretter er forsiden organisert i to hovedspalter. En bred spalte til venstre presenterer aktuelle nyhetssaker under hverandre med overskrift, bilde, en lenke under den faste formuleringen ”les saken”. Dette oppsettet er i enkelte tilfeller tillagt en ingress og/eller lenker til andre saker eller mer informasjon om saken, for eksempel i form av video. Den smalere spalten til høyre er i hovedsak bygget opp omkring NRKs øvrige programtilbud i tv, og i mindre grad radio. Øverst gis det oversikt over nett-tv-tilbudet. Deretter følger lenker til saker tilknyttet tv- og radioprogram.

Etter omleggingen består forsiden av langt færre element, og den fremstår som enklere. Det nye designet var imidlertid ikke gjennomført utover selve forsiden ved utgangen av 2009. Det betyr at selv om den nye globale menyen går igjen på de enkelte nettsidene på nrk.no, var sidene i seg selv – altså presentasjonene av en enkelt sak – fremdeles satt opp i det gamle brukergrensesnittet.

Figur 3.1.5 viser et eksempel. Saken ”Nødanrop fra Tiger Woods’ hjem”, som var profilert på forsiden av nrk.no 8. desember, er presentert i en ramme bestående av både den nye globalmenyen øverst, den gamle løsningens meny i den smale venstre spalten, og den tredje, smale høyrespalten. Dette viser at omleggingen i første halvdel av desember gjelder nettopp forsiden, samt innføringen av en ny global meny for nettstedet nrk.no. Omleggingen påvirker kun delvis presentasjonen av selve nyhetssaken. Det er også verdt å understreke at omleggingen ikke legger noen føringer på det journalistiske arbeidet i institusjonens ulike redaksjoner – den medfører ikke noen endring av det journalistiske arbeidet som sådan, men handler om prioriteringer i presentasjonen av forsiden på nrk.no. Denne prioriteringen – altså forholdet mellom forsiden og innsiden av NRKs nyhetsformidling – er underlagt analyse i denne undersøkelsen.

Figur 3.1.5: Skjermdump fra nrk.no. Eksempel på presentasjon av nyhetssaker etter omleggingen i desember 2009. Sak publisert og sist oppdatert 08.12.09. Skjermdump ”over bretten” tatt 23.03.10.

Gjennom hele året var nyhetsformidling i form av oppdaterte tekstbaserte saker en sentral komponent på forsiden. Forsidens menypunkter delte nyhetstilbudet på nrk.no inn i ulike deler. Den første inndelingsmetoden er tema.

3.1.2 Tematiske delnettsteder^

Fram til 8. desember 2009 var de tematiske hovedkategoriene innen nyheter på nrk.no ”Utenriks”, ”Kultur”, ”Økonomi” og ”Sport”. Etter omleggingen er disse kategoriene komplettert med tre nye (”Norge”, ”Helse og livsstil” og ”Teknologi og viten”), og kategoriene har fått en mer framtredende plassering på forsiden. Ved utgangen av 2009 opererte altså NRK med syv tematiske hovedkategorier for nyhetstilbudet på hovednettstedet nrk.no. Figur 3.1.6 viser hvordan kategoriene presenteres under punktet ”nyheter” på forsidens toppmeny.

Figur 3.1.6: Globalmenyen på nrk.no etter omleggingen 08.12.09. Menyen er ”åpnet” på hovedpunktet ”Nyheter”. Skjermdump tatt 30.03.10.

Som det fremgår av tabell 3.1.1 korresponderer kategoriene med utbredte, tradisjonelle inndelinger av nyhetsstoff. Kategoriene er løsrevet fra konkrete kanaler og program – det er altså ikke slik at ”Sport” er underlagt for eksempel fjernsynets sportsprogramposter. Unntakene er kategoriene ”Helse og livsstil” og ”Teknologi og viten”, som er direkte knyttet til hver sin redaksjon som produserer tv-program – henholdsvis Puls og Schrödingers katt.

URL	Tittel på delnettsted	Kanal	Program
nrk.no/norge	Norge	–	–
nrk.no/verden	Verden	–	–
nrk.no/okonomi	Økonomi	–	–
nrksport.no	Sport	–	–
nrk.no/kultur	Kultur og underholdning	–	–
nrk.no/puls	Helse og livsstil	–	Puls (NRK1)
nrk.no/katta	Teknologi og viten	–	Schrödingers katt (NRK1)

Tabell 3.1.1: Tematiske hovedkategorier for nyheter på nrk.no per utgangen av 2009.

De syv tematiske hovedkategoriene samler en stor del av NRKs totale nyhetstilbud på nett – de utgjør syv delnettsteder¹⁴. Hver av delnettstedenes forsider (for eksempel ”nrk.no/norge” og ”nrksport.no”) er tematiske samlesider. Samlesidene er bygget opp på lignende vis som hovednettstedets forside nrk.no, altså hovedsakelig av enkeltstående nyhetssaker formidlet med tekst og bilder, og i noen tilfeller levende bilder, og presentert i prioritert rekkefølge slik vi kjenner det fra nettaviser, basert på ulike nyhetskriterier. Tilbudet som sorteres under disse tematiske hovedkategoriene er i utgangspunktet eksklusivt produsert for Internett: Det er typisk egne nyhetssaker presentert uavhengig av radio- og tv-tilbudet, eller det er tekstbasert formidling av nyhetssaker som mer eller mindre parallelt formidles i lyd og bilde gjennom kringkastingsmediene¹⁵. Innhold publisert i disse tematiske kategoriene utgjør en vesentlig og fremskutt del av NRKs nyhetstilbud på nett, og er underlagt systematisk analyse i denne undersøkelsen. Figur 3.1.7 viser et eksempel på en slik tematisk samleside, nemlig siden for den tematiske hovedkategorien ”Økonomi”.

Figur 3.1.7: Skjermdump av samlesiden på det tematiske delnettstedet nrk.no/okonomi, med underkategorier i meny i venstre spalte. Skjermdump ”over bretten” tatt 30.03.10.

Enkelte av disse tematiske delnettstedene inneholder også egne underkategorier, presentert i en fast meny i venstre spalte på delnettstedenes forsider. Dette gjelder ”Økonomi” (for eksempel ”Valuta”), ”Sport” (for eksempel ”Alpint”), og ”Kultur” (for eksempel ”Litteratur”).

I tillegg til disse syv hovedkategoriene for nyheter opererer også NRK, som tabell 3.1.2 viser, med flere andre tematiske merkelapper. Noen av disse er faste, generelle kategorier, mens andre er knyttet til spesifikke aktuelle temaer eller konkrete hendelser. Av sistnevnte type er det flere som er relevante for en oversikt over nyhetstilbudet i 2009. Tre sentrale eksempler er ”Skatt” og ”Klima” og ”Valg09”. ”Skatt” er en tematisk samleside for nyhetsstoff knyttet til skattelistene for inntektsåret 2008. Siden består i hovedsak av innhold eksklusivt for Internett i form av en samling tematisk relevante tekstbaserte nyhetssaker, i tillegg til funksjonalitet for søk i skattelistene. ”Klima” er en samleside for stoff om klimatoppmøtet i København i desember 2009. Denne tematiske kategorien inneholder også en betydelig mengde innhold produsert eksklusivt for Internett, også i levende bilder. ”Valg09” er NRKs samleside for dekningen av stortingsvalget dette året. Både ”Skatt” og ”Klima” fikk i løpet av 2009 – før omleggingen – plass i den tematiske hovedmenyen på forsiden. Satsingen knyttet til de to tematiske kategoriene ”Valg09” og ”Klima” er gjenstand for egne case-studier i denne undersøkelsen.

URL	Tittel på delnettsted	Kanal	Program
nrk.no/skatt	Skattelister	–	–
nrk.no/nyheter/klima	Klimatoppmøtet i København	–	–
nrk.no/valg09	Velg!09	–	Velg!09 (P1)
nrk.no/magasin	Magasin	P3	–
nrk.no/musikk	Musikk	–	–
nrk.no/natur	Natur	–	Ut i naturen (NRK1), Friluftsmagasinet (P1) m. fl.
nrk.no/festival	Festival	–	–
nrk.no/spiller	Spiller	–	–
nrk.no/film	Film	–	Filmpolitiet (P3), Mørkets opplevelser (P2)

Tabell 3.1.2: Øvrige tematiske kategorier med nyhetsrelatert stoff på nrk.no

Som det videre framgår av tabell 3.1.2, dekker de faste, generelle tematiske kategoriene med relevans for nyhetstilbudet i hovedsak feature- eller magasinstoff. ”Magasin” er per mars 2010 en samleside for innhold knyttet til P3, musikk, natur og barn. Samlesiden var et hovedmenypunkt under NRKs forsideoppsett fram til desember, og ble også brukt og oppdatert i løpet av året som gikk, men toppsaken er datert juni 2009. Samlesiden fremstår altså som ”forlatt”¹⁶.

”Musikk” er en samleside for stoff om alle musikkgenre. Samlesiden lenker blant annet videre til kanaltilknyttede delnettsteder (NRK Klassisk), programtilknyttede sider (Lydverket) og nye tematiske underkategorier (”Bransjenyheter”). Slik pekes det altså videre til innhold som i hovedsak er eksklusivt for Internett, og som består både av tekst, lyd og bilder, gjerne i kombinasjon. Saker publisert under dette delnettstedets subdomene er inkludert i delanalyser i dette prosjektet.

”Natur” presenterer innhold fra NRKs natur-, friluftsliv- og hagerelaterte radio- og tv-program. Delnettstedet skiller seg ut med en annerledes oppbygning. Det er ikke basert på en rekke tekstbaserte saker, men tydelig flermedialt: utover en egen toppmeny er samlesiden organisert i fem spalter (for eksempel ”billedgalleri”). Delnettstedet består ikke utelukkende av nyheter – det inkluderer også såkalte nyttetjenester, blant annet et ”planteleksikon”. Nyhetsrelaterte saker fra dette delnettstedet studeres i deler av denne undersøkelsen.

”Festival” er en samleside for nyheter om og stoff fra populærmusikkfestivaler i Norge, inkludert konsertanmeldelser. Selve sakene er satt sammen fra ulike deler av NRKs tilbud – hovedsakelig tekstbaserte saker fra distrikts- og programredaksjoner produsert eksklusivt for formidling over Internett.

”Spiller” er en tematisk kategori for NRKs nettinnhold om alle typer digitale spill. Den inkluderer anmeldelser av data- og konsollspill, men også bransjenyheter. Figur 3.1.8 viser hvordan ”Spiller”, som ”Natur”-delnettstedet, skiller seg ut med et annerledes brukergrensesnitt, og større innslag av innhold som ikke er hovedsakelig tekstbasert. Innholdet består nemlig av selvstendige spilldemonstrasjoner og –anmeldelser som levende bilder, samt en database over digitale spill, i tillegg til tekstbaserte nyhetssaker. Saker publisert under ”Spiller” er inkludert i analysen i denne undersøkelsen.

Figur 3.1.8: Skjermdump av samlesiden på det tematiske delnettstedet nrk.no/spiller. Skjermdump ”over bretten”) tatt 30.03.10.

”Film” samler NRKs filmanmeldelser. I motsetning til de foregående tematiske kategoriene er ”Film” direkte knyttet til to radioprogram: Mørkets opplevelser (P2) og Filmpolitiet (P3). I tillegg knyttes samlesiden til aktuelle filmer på NRKs kringkastede tv-kanaler. Anmeldelsene er tekstbaserte, med illustrerende bilder og levende bilder fra filmen, og skiller seg altså fra ren videreformidling av radioinnslag.

De syv hovedkategoriene (tabell 3.1.1) utgjør sammen med de øvrige hendelsesbaserte kategoriene og de faste ”soft news”-kategoriene (tabell 3.1.2) NRKs tematisk inndelte nyhetstilbud på nrk.no.

3.1.3 Distriktsinndelte delnettsteder^

Distrikt er den andre inndelingsformen for nyhetstilbudet på nrk.no. Fram til omleggingen av forsiden 8. desember 2009 fantes disse delene under en meny i forsidens venstre spalte. Med den nye forsiden fungerer inndelingen etter samme modell som de syv hovedkategoriene: En ”rullegardin” under punktet ”Nyheter” på forsidens toppmeny lister opp 12 distrikt, i tillegg til Sàmi-Radio. Som tabell 3.1.3 viser utgjør disse til sammen 13 kategoriene altså like mange delnettsteder. Hvert enkelt delnettsted samler nyheter fra ett distrikt eller knyttet til den samiske minoriteten. Tabell 3.1.3 viser også en egen samleside for distriktsnyheter.

URL	Tittel på delnettsted	Kanal	Program
nrk.no/distrikt	Nyheter fra distriktene (samleside)	–	–
nrk.no/ostlandssendingen	Østlandssendingen	NRK Østlandssendingen	–
nrk.no/sorlandet	Sørlandet	NRK Sørlandet	–
nrk.no/ostafjells	Østafjells	NRK Østafjells	–
nrk.no/nordnytt	Nordnytt	NRK Nordnytt	–
nrk.no/ho	Hedmark og Oppland	NRK Hedmark og Oppland	–
nrk.no/hordaland	Hordaland	NRK Hordaland	–
nrk.no/mr	Møre og Romsdal	NRK Møre og Romsdal	–
nrk.no/trondelag	Trøndelag	NRK Trøndelag	–
nrk.no/nordland	Nordland	NRK Nordland	–
nrk.no/rogaland	Rogaland	NRK Rogaland	–
nrk.no/sognogfjordane	Sogn og Fjordane	NRK Sogn og Fjordane	–
nrk.no/ostfold	Østfold	NRK Østfold	–
nrk.no/sami	Sámi Radio	Sámi Radio	–

Tabell 3.1.3: Distriktstilknyttede delnettsteder på nrk.no¹⁷.

Figur 3.1.9: Skjermdump av forsiden på distriktsdelnettstedet nrk.no/mr. Skjermdump ”over bretten” tatt 30.03.10.

Selve nyhetstilbudet kategorisert under distrikt er i hovedsak bygget opp av tekstbaserte saker, komplettert med bilder og dels levende bilder. Dette tilbudet er underlagt systematisk analyse i denne undersøkelsen. Innholdet er i vesentlig grad produsert eksklusivt for nett, selv om det også bygger på og viser til innhold som er ren videreformidling av radio- og tv-innhold. Figur 3.1.9 viser samlesiden for tilbudet med tilhørighet i Møre og Romsdal.

3.1.4 Kanalinndelte delnettsteder^

Kanaltilhørighet er den tredje kategorien for nyhetsrelatert innhold på nrk.no. Inntil 8. desember ble radio- og tv-kanalene listet opp i egne menypunkt i forsidens venstre spalte. I motsetning til de tematiske kategoriene og distriktstilhørighet er imidlertid ikke kanaltilknyttede delnettsteder framtredende i menyene på nrk.no etter omleggingen. Likevel har, som tabell 3.1.4 viser, alle de tre hovedradiokanalene (P1, P2 og P3) hvert sitt delnettsted. Disse tre presenterer i ulik grad forskjellige typer nyhetsrelatert stoff knyttet direkte eller indirekte til kanalens program: P3-siden inneholder for eksempel kommentarartikler knyttet til aktuelle populærkulturelle fenomen, og en rekke anmeldelser av populærkulturelle uttrykk. P1- og P2-sidene er i større grad basert på presentasjon av saker fra sendte eller kommende radioprogram, men viser også til andre typer nyhetsrelaterte tjenester, som for eksempel en månedlig litteraturquiz under P2-siden. Nyhetsrelaterte saker som er publisert under P1 og P2 sine delnettsteder er inkludert i analyser i denne undersøkelsen¹⁸.

URL	Tittel på delnettsted	Kanal	Program
nrk.no/p1	NRK P1	NRK P1	–
nrk.no/p2	NRK P2	NRK P2	–
nrkp3.no	NRK P3	NRK P3	–
nrk.no/klassisk	Klassisk	NRK Klassisk	–
nrk.no/gull	NRK Gull	NRK Gull	–
nrk.no/jazz	Jazz	NRK Jazz	–

Tabell 3.1.4: Kanaltilknyttede delnettsteder på nrk.no med nyhetsrelatert stoff¹⁹.

Radiokanalene NRK Klassisk, NRK Gull og NRK Jazz, som kun kringkastes som digitalradio i DAB-nettet, har også hvert sitt delnettsted. Disse framstår som mindre omfattende, og er konsentrert om presentasjon av kanalen og konkrete program, men inneholder også enkelte nyhetssaker i form av musikkanmeldelser eller lignende – eller i NRK Gulls tilfelle historiske bakgrunnsartikler knyttet til dagsaktuelle hendelser. I disse tilfellene er det i hovedsak snakk om tekstbasert innhold med tilhørende bildebruk, eksklusivt for Internett.

Tv-kanalenes delnettsteder (som nrk.no/nrk1) består til forskjell fra radiokanalnettstedene av en klikkbar liste over aktuelle program²⁰, og ikke vesentlig eget nyhetsrelatert innhold. Radiokanalen NRK Alltid nyheter har også et eget delnettsted (nrk.no/alltid_nyheter). Dette består av informasjon om kanalen (historie, ofte stilte spørsmål, teknisk informasjon etc.).

3.1.5 Programinndelte delnettsteder^

Programtilhørighet utgjør den fjerde kategoriseringsform for NRKs nyhetstilbud på nett (se tabell 3.1.5). Nett-tv og –radio er to åpenbart programtilknyttede deler av NRKs nyhetstilbud: Gjennom disse to applikasjonene kan en søke i arkivert programinnhold og avspille dette, eller ”streame” innhold direkte. Applikasjonene benyttes også til presentasjon og formidling av innhold som er eksklusivt for Internett, men i hovedsak er denne delen av tilbudet videreformidling av eksisterende radio- og tv-program. Det totale arkivet inkluderer i følge NRK opp mot 100 000 klipp eller enkeltprogram fordelt på nesten 900 programserier²¹.

URL	Tittel på delnettsted	Kanal	Program
nrk.no/nett-tv	Nett-TV	–	Diverse
nrk.no/radio	Nett-radio	–	Diverse
nrk.no/podkast	Podkast	–	Diverse
nrk.no/program/*	Programmer	–	Diverse
nrk.no/banden	Banden	–	Banden (P3)
nrk.no/brennpunkt	Brennpunkt	–	Brennpunkt (NRK1)
nrk.no/fbi	FBI Forbrukerinspektørene	–	FBI (NRK1)
nrk.no/lydverket	Lydverket	–	Lydverket (P3 og NRK1)
nrk.no/migrapolis	Migrapolis	–	Migrapolis (NRK1 og P2)
nrk.no/pyro	Pyro	–	Pyro (P3)
nrk.no/dansefot	På dansefot	–	På dansefot (P1)
nrk.no/sveip	Sveip	–	Sveip (NRK2)

Tabell 3.1.5: Programtilknyttede delnettsteder på nrk.no med nyhetsrelatert stoff²².

Podkast utgjør en lignende del av det programtilknyttede tilbudet²³. Her gis en samlet oversikt over alle NRKs radio- og tv-program som er tilgjengelige som video- og lydpostkast. I følge NRK bestod tilbudet i 2009 av 15 tv-serier og 82 radioprogram²⁴. Listen inkluderer rene nyhetsprogram (for eksempel Kveldsnytt (NRK1) og Dagsnytt atten (P2), kulturnyheter (Kulturnytt radio (P2)), og nyheter på samisk (Oddasat (NRK1) og Oddasat radio (P2)). Dette dreier seg altså utelukkende om videredistribusjon av eksisterende programtilbud fra radio og tv.

NRKs radio- og tv- program har en egen nettside under nrk.no/program. I tillegg er enkelte programtyper gruppert sammen, for eksempel som ”Fakta, forbruker og dokumentar”, ”Kunnskap, vitenskap, undervisning” og ”Kunst, kultur, medier”²⁵. Disse sidene inneholder i stor grad sendeskjema og lenker til programarkiv, og handler altså i hovedsak om videreformidling av innhold produsert for kringkastet radio- og tv.

Ingen rene nyhetsprogram fra tv- eller radio har egne delnettsteder under nrk.no med innhold utover dette – altså som er eksklusivt for nettet. Imidlertid har en rekke program med nyhetsrelatert innhold sendt i 2009 slike delnettsteder knyttet til seg. Selv om det er glidende overgang fra ”program”-sider til slike delnettsteder tenderer sistnevnte til å inneholde mer bakgrunnsstoff knyttet til sendingene. Disse delnettstedene kan også være tydelig profilert på nrk.no. Slike programspesifikke sider er laget blant annet for Brennpunkt (NRK1), Forbrukerinspektørene (NRK1), Migrapolis (NRK1 og P2), Sveip (NRK2) og Lydverket (P3 og NRK1, Radiodokumentaren (P2) og I kveld (NRK2).

Disse delnettstedene inneholder nyhetsrelevant stoff – enten det gjelder tekstbasert bakgrunnsinformasjon knyttet til politiske dokumentarer produsert av Brennpunkt (se figur 3.1.10), selvstendige innslag med levende bilder i forlengelsen av slike dokumentarer, tester av forbrukervarer, tekstbaserte nyhetssaker om minoriteter i Norge, eller populærmusikkanmeldelser. Saker fra enkelte av disse delnettstedene er inkludert i ulike deler av denne undersøkelsen.

Figur 3.1.10: Skjermdump av forsiden til det programtilknyttede delnettstedet nrk.no/brennpunkt. Skjermdump ”over bretten” tatt 30.03.10.

Også andre delnettsteder med innslag av nyhetstilbud er direkte knyttet til spesifikke program. Dette gjelder, som tabell 3.1.5 viser, for eksempel genrespesifikke tilbud som Pyro (P3, ”om den harde delen av rocken”²⁶), På dansefot (P1, ”norsk og svensk dansebandmusikk”²⁷), og magasinprogram med kommentarstoff som Banden (P3, ”dekker nyhetsbildet på en subjektiv måte”²⁸). Delnettstedene til Pyro og Banden har form som en blogg, altså som et ofte oppdatert nettsted med omvendt kronologisk ordnede elementer (se også tabell 3.1.6 under).

Til sammen utgjør disse delene som her er beskrevet et bredt og omfattende tilbud. Det er imidlertid viktig å understreke at det er betydelig overlapping mellom kategoriene. Kategoriene blandes for eksempel i NRKs egne menyer, slik at den tematiske hovedkategorien ”Kultur” viser videre både til egne tematisk definerte underkategorier (”Litteratur”), til kanalspesifikke tilbud (”Klassisk”), og programtilknyttede delnettsteder (”På dansefot”).

Delnettstedene som er gjennomgått så langt er svært ulike hva gjelder oppdateringshyppighet, omfang, og typer innhold. De største tematiske hovedkategoriene som ”Norge” og ”Sport” får tillagt nytt tverrmedialt innhold kontinuerlig fra flere redaksjoner med langsiktig finansiering. P3-programmet Pyros delnettsted er til sammenligning en smal nisjetjeneste med lavere oppdateringstakt, og tilknyttet langt mindre ressurser. Andre deler, som for eksempel Brennpunkts nettsted, har kanskje mindre regelmessige oppdateringer, men går til gjengjeld i dybden med innhold knyttet til konkrete journalistiske prosjekt.

Som understreket er det ikke slik at hver av delnettstedene består av ”selvstendig” innhold – samme innhold presenteres i utstrakt grad under forskjellige deler. Både de ulike tematisk definerte samlesidene og de kanaltilknyttede delnettstedene er i stor grad bygget opp av saker plukket fra ulike redaksjoner. Den samme saken kan da presenteres både under en tematisk hovedkategori og en distriktskategori. Slik overlapp gjelder spesifikke saker. For eksempel ble nyheten om at Zimbabwes president Robert Mugabe ankom klimatoppmøtet i København presentert både under den faste tematiske hovedkategorien ”Verden” og den spesifikke, aktuelle tematiske kategorien ”Klima”²⁹.

3.1.6 Øvrige nyhetsrelaterte delnettsteder^

Utoverdelene av nyhetstilbudet på nrk.no som lar seg beskrive i henhold til tema, distrikt, kanal og/eller program, er det enkelte deler som ikke like lett lar seg kategorisere. Tabell 3.1.6 gir oversikt over disse delene.

URL	Tittel på delnettsted	Kanal	Program
nrk.no/teksttv	Tekst-TV	–	–
nrk.no/trafikk	Trafikk	–	–
Nrk.no/torget	Torget	–	–
blogg.nrk.no	NRK-blogger (samleside)	–	–
blogg.nrk.no/astro	Knut Jørgen Røed Ødegaards astroblogg	–	–
blogg.nrk.no/byen	Byen i forandring	–	–
blogg.nrk.no/finnmark	God morgen, Finmark	–	Morgensending (P1 i Finmark)
blogg.nrk.no/grindstein	Gunnar Grindstein om sport	–	–
blogg.nrk.no/hordaland	NM for brassband 2009	–	–
blogg.nrk.no/lillasvalg	Lillas valg	–	–
blogg.nrk.no/mgp	Melodi Grand Prix	–	Melodi Grand Prix (NRK1)
blogg.nrk.no/p1musikk	P1-musikk	P1	–
blogg.nrk.no/reite	Reitebloggen	–	–
blogg.nrk.no/sod	Sløyt og drøyt	–	Sløyt og drøyt (P2)
blogg.nrk.no/sport	VM-bloggen	–	Ski-VM 2009 (NRK1 og P1)
blogg.nrk.no/valg09	Valg09	–	–
blogg.nrk.no/valgbar	Valgbar	–	–
blogg.nrk.no/vasaasen	All you need is love	–	–
blogg.nrk.no/viking	Viking	–	–

Tabell 3.1.6: Øvrige delnettsteder på nrk.no med nyhetsrelatert stoff.

Noen av disse er element som kan sies å være knyttet til kringkastingsvirksomheten forøvrig. Dette gjelder for eksempel nrk.no/teksttv. Nettstedet er rett og slett en tilgjengeliggjøring av det kringkastede tekst-tv-tilbudet via Internett. Et annet eksempel på denne typen tilbud er ”Trafikk”. På denne nettsiden formidler NRKs sentrale trafikkredaksjon trafikkmeldinger i tekst – altså i innhold en ren videreformidling av radio- og tv-produsert innhold, men i form en nett-eksklusiv tjeneste.

Et element som må karakteriseres på en annen måte er ”Torget”. Dette er en såkalt sosial nettverkstjeneste, der brukere gis en arena for å publisere selv i form av blogginnlegg, publisering av bilder, bidrag i diskusjoner, kalenderoppføringer etc. Figur 3.1.11 viser forsiden av delnettstedet. Torget ble fram til omleggingen av forsiden på nrk.no i desember 2009 presentert som et eget punkt i nettstedets globalmeny. Etter omleggingen er ikke ”Torget” identifisert som menypunkt på forsiden, men tilbudet står fremdeles ved lag. ”Torget” er inkludert i diskusjonen knyttet til den ene case-studien i denne undersøkelsen.

Figur 3.1.11: Skjermdump av forsiden til delnettstedet nrk.no/torget. Skjermdump ”over bretten” tatt 30.03.10.

I tillegg huser nrk.no en rekke delnettsteder under samlesiden NRK-blogger. Disse består i utgangpunktet av innhold eksklusivt for nettet. Mens tekst-tv og trafikkmeldingstjenesten er etablerte, hyppig oppdaterte deler av nyhetsformidlingen framstår bloggene som et svært blandet og tilfeldig tilbud. Som tabell 3.1.6 viser er enkelte blogger direkte knyttet til aktuelle, spesifikke temakategorier som også dekkes av NRKs øvrige nyhetstilbud på nett. I flere tilfeller gir de inntrykk av å være en del av en planlagt, gjennomført strategi (for eksempel ”Valg09” og ”Lillas valg”). Andre blogger er mer selvstendige, men likevel knyttet til hovedtemakategorier. Dette gjelder for eksempel ”Knut Jørgen Røed Ødegaards astroblogg”, som formidler popularisert naturvitenskapelig stoff, også med nyhetsrelevans.

Til sammenligning er en rekke av disse bloggene svært begrensede i omfang, og rettet mot et tydelig avgrenset tema (for eksempel ”All you need is love”, som noe overraskende handler om tekniske nyheter knyttet til kringkastingsdistribusjon). Atter andre (for eksempel ”Sløyt og drøyt”) er programtilknyttede. En siste gruppe er vanskelig å kategorisere fordi de fremstår med lite kontekstuell informasjon og/eller uten noen klar forbindelse med noen overordnet strategi (for eksempel ”Viking”, tilsynelatende en blogg med sportsnyhetskommentarstoff knyttet til fotballklubben med samme navn, skrevet av NRKs fotballekspert Tore Haugvaldstad). Som del av nyhetstilbudet på nrk.no er åpenbart flere av bloggene i beste fall perifere, mens andre må forstås som en komponent i konkrete tematiske eller programspesifikke satsinger. Blogger som tilhører sistnevnte type er inkludert i den ene case-studien i denne undersøkelsen.

Til sammen utgjør disse små og store delene – beskrevet gjennom tematisk og geografisk tilhørighet, kanal- eller programtilknytning – en oversikt over nyhetsrelatert innhold på hovednettstedet nrk.no. Dette tilbudet er omfattende, bredt orientert og mangslungent. NRK benytter ulike medieformer i sin nyhetsformidling – fra tekstbaserte saker, via visuelle uttrykk til audiovisuelt innhold. I tillegg er det innslag av ulike interaktive tjenester. Nettilbudet består av innhold videreformidlet fra kringkastet radio og tv, men også av et mangfoldig og betydelig tilbud som i form er produsert eksklusivt for nettet som medieplattform.

Tilbudet på hovednettstedet utgjør hovedvekten av NRKs nyhetstilbud på nett. nrk.no kan forstås som NRK på nettet. Men allmennkringkasteren er også en del av nettet. Det totale bildet av NRKs virksomhet må derfor inkludere innhold inkorporert under andre domener.

3.2 NRKs nyhetstilbud under andre domener^

NRKs nyhetsrelaterte aktiviteter på nettsteder utenfor nrk.no utgjør i volum en liten del av helheten. Flere av tiltakene er åpenbart på forsøksstadiet, og lite ressurskrevende, mens andre er mer etablerte og omfattende. Det nrk.no-eksterne tilbudet kan deles i to: aktiviteter på NRK-relaterte nettsteder utenfor nrk.no, og aktiviteter på såkalte sosiale nettverkstjenester.

3.2.1 Tilbud på nettsteder utenfor nrk.no^

Tabell 3.2.1 viser de ulike nettstedene utenfor nrk.no med innhold som inngår i NRKs nyhetstilbud.

URL	Tittel	Kanal	Program
yr.no	yr.no	–	–
ut.no	UT.no	–	–
youtube.com/nrk	NRK	–	–
nrkbeta.no	NRKbeta	–	–

Tabell 3.2.1: NRKs nyhetstilbud på eksterne nettsteder.

yr.no presenteres som ”den største vêrtenesta i Noreg”. Nettstedet er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt. NRKs bidrag er presentasjonen og leveransen av varslene til brukerne³⁰. Dette inkluderer også nyhetssaker om vær, presentert på nettstedets forside³¹. I hovedsak dreier det seg om tekstbaserte nyhetssaker, supplert med visuelle uttrykk (se figur 3.2.1). Dette er innhold som er eksklusivt produsert for Internett. Nyhetssaker fra yr.no er inkludert i den ene case-studien i denne undersøkelsen.

NRK er også involvert i et annet eksternt nettsted bygd opp etter en lignende modell som yr.no. UT.no er et samarbeid med Den Norske Turistforening for ”folk som liker friluftsliv”. NRK er ansvarlig for ”presentasjon og leveransen av turdata”³². Nettstedet hadde i 2009 ”beta”-status. Det innebærer at tilbudet er en prototype, eller en tidlig versjon under utvikling. UT.no inneholder noe nyhetsrelatert stoff, hovedsakelig i form av tekstbaserte tur- og friluftslivssaker, støttet av visuelle uttrykk. Sakene er presentert eksklusivt på Internett.

Figur 3.2.1: Skjermdump av forsiden på det eksterne nettstedet yr.no. Figuren viser nyhetssaker som presentert under værvarselet. Skjermdump tatt 07.04.10.

Som vist over er det vesentlige overlappinger mellom de ulike delene av nyhetstilbudet på hovednettstedet nrk.no. Det er også overlapping mellom nrk.no og nyhetssaker på disse eksterne nettstedene. På forsiden av delnettstedet nrk.no/natur presenteres saker for yr.no og UT.no i hver sin spalte, med lenker til de to eksterne nettstedene. Omvendt kan saker kategorisert i henhold til distrikt under nrk.no bli presentert på yr.nos nyhetsside³³. I tillegg dupliseres konkrete enkeltsaker: En tekstbasert sak om økende interesse for isklatring fra mars 2009, som lenker både til videoklipp og en quiz om is i naturen, er for eksempel samtidig tilgjengeliggjort på UT.no og under nrk.no-kategorien ”Natur”³⁴.

Som del av NRKs nettilbud inngår også en egen såkalt ”kanal” på youtube.com³⁵. ”Kanalen” består av et eget lite delnettsted på YouTube forbeholdt NRKs videoer i form av relativt korte segmenter, og kommentarer til NRKs tilbud. De fleste klippene er videredistribusjon av allerede kringkastede tv-innslag, men delnettstedet inkluderer også audiovisuelt innhold presentert eksklusivt via denne ”kanalen”. Kun deler av innholdet er imidlertid nyhetsrelatert.

”NRKbeta” presenterer seg som ”NRKs sandkasse for teknologi og nye medier”, har form som en blogg, og inneholder kommentarjournalistikk innen den tematiske kategorien ”Teknologi og viten”. Delnettstedet er høyt profilert, og rangeres blant Norges mest populære blogger³⁶. Nyhetsrelatert innhold publisert under ”NRKbeta” er inkludert i delanalyser i denne undersøkelsen.

3.2.2 Tilbud på sosiale nettverkstjenester^

NRK benytter også såkalte sosiale nettverksnettjenester i sin nyhetsformidling. Tabell 3.2.2 og 3.2.3 gir oversikt over de mest sentrale nyhetsrelaterte delene henholdsvis på Facebook og Twitter³⁷.

URL	Tittel på delnettsted	Kanal	Program
facebook.com/*	NRK.no	–	–
	NRK Troms og Finnmark	–	–
	NRK Nordland	–	–
	NRK Sogn og Fjordane	–	–
	NRK P3	–	–
	NRK Kulturnyheter	–	Kulturnytt (P2)
	Norgesglasset NRK P1	–	Norgesglasset (P1)
	NRK Her og nå	–	Her og nå (P1)
	NRK Puls	–	Puls (NRK1)
	Radiofront	–	Radiofront (P2)
	P3nyheter	–	P3 Nyheter (P3)
	Bok i P2	–	Bok i P2 (P2)
	NRK Verdt å vite	–	Verdt å vite (P2)
	Radiodokumentaren	–	Radiodokumentaren (P2)
	P3morgen	–	P3 morgen (P3)
	Eurovision Song Contest Oslo 2010	–	Melodi Grand Prix 2010 (NRK1)
	Melodi Grand Prix 2010	–	Melodi Grand Prix 2010 (NRK1)
	Musikkredaksjonen	–	Musikkredaksjonen (P2)
	yr.no	–	–
	UT.no	–	–
	NRKbeta	–	–

Tabell 3.2.2: De meste sentrale delene av NRKs nyhetsrelaterte tilbud på facebook.com (spesifikke førstenivå-URLer er ikke inkludert av plasshensyn).

Som tabell 3.2.2 viser kan NRKs tilstedeværelse på Facebook i hovedsak sorteres i henhold til kategorier som distrikt og program: I tillegg til en konto for forsiden til nrk.no ”facebook.com/nrkno”), har enkelte distriktskontorer samt enkelte nyhetsrelaterte radio- og tv-program egne Facebook-kontoer. I tillegg er de viktigste eksterne nettstedene som inngår i NRKs nettilbud også representert med individuelle kontoer. Som den spredte og usystematiske representasjonen viser er disse ulike delene alle å regne som forsøk eller eksperiment. De har begrenset omfang, og fungerer mer som støtte for kringkastet programinnhold eller tjenester på henholdsvis nrk.no, yr.no, UT.no og nrkbeta.no. Kontoene varierer også innbyrdes, for eksempel i antall ”fans”, som per 5. mars 2010 spenner fra drøye 500 stk for Radiofront til knappe 7000 stk for kontoen tilknyttet nrk.no-forsiden.

URL	Tittel på delnettsted	Kanal	Program
twitter.com/nrkno	NRKno	–	–
twitter.com/buskerud	NRK Buskerud	–	–
twitter.com/NRKHedOpp	NRK Hedmark og Oppland	–	–
twitter.com/nrkhordaland	NRK Hordaland	–	–
twitter.com/NRKMR	NRK Møre og Romsdal	–	–
twitter.com/NRKNordland	NRK Nordland	–	–
twitter.com/nordnytt	NRK Nordnytt	–	–
twitter.com/NRKRogaland	NRK Rogaland	–	–
twitter.com/NRKSF	NRK Sogn og Fjordane	–	–
twitter.com/nrktelemark	NRK Telemark	–	–
twitter.com/vestfold	NRK Vestfold	–	–
twitter.com/NRKOstafjells	NRK Østafjells	–	–
twitter.com/NRK_Ostfold	NRK Østfold	–	–
twitter.com/NRKOstland	NRK Østlandssendingen	–	–
twitter.com/NRK_Sami	Sámi Radio	–	–
twitter.com/nrkp3	NRK P3	P3	–
twitter.com/NRKpodkast	NRKpodkast	–	Diverse
twitter.com/NRKAktuelt	NRKAktuelt	–	Aktuelt (NRK1)
twitter.com/p3banden	Banden	–	Banden (P3)
twitter.com/nrkbok	NRKbok	–	Bok i P2 (P2)
twitter.com/nrkfbi	nrkfbi	–	FBI (NRK1)
twitter.com/P2Kurer	P2Kurer	–	Kurer (P2)
twitter.com/norgeidag	norgeidag	–	Norge i dag (NRK1, NRK2)
twitter.com/nrkpuls	nrkpuls	–	Puls (NRK1)
twitter.com/nrknatur	nrknatur	–	Ut i naturen (NRK1) m.fl.
twitter.com/NRKSpekter	NRKSpekter	–	Spekter (NRK2)
twitter.com/sveip	sveip	–	Sveip (NRK2)
twitter.com/Velg09	Velg09	–	Velg! 09 (P1)
twitter.com/Verdtaavite	Verdtåvite	–	Verdt å vite (P2)
twitter.com/NRKTrafikk	NRKTrafikk	–	–
twitter.com/utno	UT.no	–	–
twitter.com/yrnyheter	yr.no nyheter	–	–
twitter.com/nrkbeta	NRKbeta	–	–

Tabell 3.2.3: NRKs nyhetsrelaterte tilbud på twitter.com³⁸.

En tilsvarende karakteristikk er også dekkende for NRKs nyhetsrelaterte tilbud på Twitter (tabell 3.2.3). Vesentlige deler av det kan plasseres i henhold til distriktskontorer. I tillegg er flere radio- og tv-program og radiokanalen P3 representert. Det samme er yr.no, UT.no og NRKbeta, i tillegg til trafikkmeldingstjenesten. I hovedsak benyttes twitterkontoene til annonsering av programinnhold eller netteksklusivt innhold. Som på Facebook er det også her snakk om store ulikheter i aktivitetsnivå og rekkevidde hos de ulike delene. Enkelte av distriktsredaksjonene har relativt lav frekvens på oppdateringer, og flere av disse har mellom 300 og 400 ”følgere”. NKRbetas twitterkonto er på den annen side gjenstand for hyppige oppdateringer, innslag av diskusjon, og ”følges” av over 10 000 andre kontoer.

NRKs aktiviteter på disse sosiale nettverkstjenestene representerer i første rekke forsøk og lite ressurskrevende tillegg til mer etablerte deler av tilbudet. Det er som oversiktene over Facebook- og Twitter-kontoer viser ikke snakk om en enhetlig og koordinert satsing. Tilbudet fremstår heller som mer eller mindre tilfeldige individuelle initiativ.

I tillegg til de mer etablerte og omfattende innholdsdelene under eksterne domener som yr.no og UT.no, utgjør disse sosiale nettverkstjenestene det nyhetsrelaterte tilbudet utenfor nrk.no.

Sammenhold med de ulike delene på hovednettstedet gir dette en oversikt over NRKs nyhetstilbud på nett. De små og store delene viser at tilbudet er omfattende, bredt orientert og mangslungent. NRK benytter ulike medieformer i sin nyhetsformidling – fra tekstbaserte saker, via visuelle uttrykk til audiovisuelt innhold. I tillegg er det innslag av ulike interaktive tjenester. Nettilbudet består av innhold videreformidlet fra kringkastet radio og tv, men også av et mangfoldig og betydelig tilbud som i form er produsert eksklusivt for nettet som medieplattform.

Vesentlige deler av dette nettilbudet analyseres i det følgende for å kunne besvare undersøkelsens problemstillinger. Innretningen innebærer imidlertid at enkelte deler av NRKs nyhetsrelaterte virksomhet på nett i 2009 ikke underlegges selvstendige, detaljerte analyser.

3.3 Om fravalgte deler^

Utvalget som er underlagt detaljert analyse er for det første konsentrert om innhold som er eksklusivt for nettet. Det betyr at delene av NRKs nyhetstilbud på nett som i hovedsak kan karakteriseres som videreformidling av innhold produsert for kringkastet radio og tv ikke er prioritert innenfor undersøkelsens begrensede rammer. Som redegjort for over er flere ulike deler av nettilbudet bygget opp av slikt ikke-eksklusivt innhold. Dette gjelder for eksempel de programtilknyttede delene av ”Nett-TV”, ”Nett-radio” og ”Podkast” (se tabell 3.1.5 over). Videreformidling av radio og tv er viktig for kringkasteres nettilbud generelt, og for NRKs vedkommende består disse tjenestene av store mengder nyhetsrelatert innhold. Siden brorparten er kringkastet gjennom selskapets tv- og radiokanaler er denne delen av virksomheten rapportert på overordnet plan gjennom NRKs årsrapport. Og selv om denne delen av nettilbudet er omtalt i NRKs vedtekter (§17 b, c), trekkes disse bestemmelsene ikke fram av Medietilsynet i oppdragsbeskrivelsen. På denne bakgrunn, og for å kunne vie nødvendig oppmerksomhet til NRKs nyhetstilbud som er egenartet på nettet, er derfor ikke nett-radio, nett-tv eller podkast-delene underlagt detaljert analyse i denne undersøkelsen. I stedet viser vi til bruk av audiovisuelt materiale i forbindelse med analysen av de utvalgte datasettene der det er relevant for å svare på problemstillingene.

For det andre er analysene konsentrert omkring tematiske- og distriktsmessige kategorier for nyhetsformidling. Det betyr at flere programspesifikke deler av NRKs virksomhet med relevans for nyhetstilbudet ikke er underlagt systematisk analyse. Dette gjelder redaksjoner som må kunne sies å operere i utkanten av, eller kun delvis innenfor, nyhetsgenren. Flere ulike P3-programredaksjoner publiserer eget nettinnhold med nyhetsrelevans. Gruppen inkluderer på ulikt vis, som redegjort for over, Lydverket, Pyro og Banden, som utover tilbyr populærkulturelle anmeldelser og aktualitets- og kommentarstoff – utover annet kultur og underholdningsstoff. Også magasinet Migrapolis’ (NRK1 og P2) egne nettsider og dokumentarredaksjonen Brennpunkts (NRK1) tilbud tilhører denne gruppen. Som redegjort for i vedlegg 2 er utvalget her delvis begrunnet av metodiske hensyn. Likevel er også elementer av disse deltilbudene (for eksempel Brennpunkts ”Maktbasen”) inkludert i undersøkelsen der det kan belyse problemstillingene.

For det tredje er heller ikke perifere deler som bloggene under samlesiden ”NRK-blogger” (se tabell 3.1.6 over) eller NRKs ”kanal” på YouTube inkludert i de kvantitative datasettene. Det som karakteriserer disse delene er at de er eksperimentelle, og å regne som perifere. Enkelte av dem gir også – som redegjort for over – et noe tilfeldig inntrykk, med kun delvis relevans for nyhetstilbudet.

NRKs ”kanal” på YouTube er et illustrerende eksempel. Kanalen ble opprettet i 2006. I juni 2008 huset dette eksterne delnettstedet i alt 158 videosnutter, mest små klipp fra humorprogram, men også arkiverte nyhetsinnslag. I tiden fram til mars 2010 har dette antallet vokst til 589 videoklipp. Selv om dette inkluderer klipp som er eksklusive for ”kanalen”, og dermed for nettet, består tilbudet i all hovedsak av videreformidling av klipp fra NRKs kringkastede tv-kanaler. Videoene var listet hver for seg, og som organisert i ulike spillelister. I tillegg rommer NRKs ”kanal” lenker til nrk.no, en oversikt over brukere som abonnerer på NRKs videoer, et felt for brukerkommentarer, og en liste med NRKs ”venner”, altså andre YouTube-partnere. Abonnentlisten steg fra 811 i juni 2008 til 2183 stk per mars 2010, mens antallet ”venner” vokste fra 195 til 640 i samme periode. Dette er en lite utbygget og lite ressurskrevende tjeneste, tydelig på forsøksstadiet. Selv om tilbudets prosentvise vekst – både i innhold og i tilknyttede brukere – har vært svært stor, er det her altså snakk om i NRK-sammenheng svært små tall. I hele fireårsperioden fra oppstart i mars 2006 til mars 2010 er det registrert totalt knappe 164 000 besøk på NRKs delnettsted på YouTube³⁹. Til sammenligning talte en annen ekstern del av NRKs nettilbud, yr.no, langt flere unike brukere ukentlig allerede før den offisielle lanseringen i 2007. Per juni 2009 var 1,65 millioner unike brukere innom yr.no i løpet av en uke, inkludert tilsvarende 180 000 unike brukere bare fra Sverige⁴⁰.

Verken denne delen av NRKs tilbud eller institusjonens tilstedeværelse på ulike såkalte sosiale nettverkstjenester er underlagt en systematisk analyse. Det betyr imidlertid ikke at disse mindre delene overses. I den grad de er funnet relevante, er de inkludert i case-studiene av nyhetstilbudet knyttet til klimatoppmøtet i København og stortingsvalget.

En fjerde avgrensning innebærer at de eksterne nettstedene med såkalte ”nyttetjenester” – yr.no og UT.no – er ekskludert fra de kvantitative datasettene. UT.no var, som nevnt over, kun tilgjengelig i en midlertidig versjon i 2009. Nyhetsformidling er ikke nettstedets hovedformål, og mengden nyhetsrelatert stoff som ble publisert gjennom UT.no i 2009 var begrenset. Yr.no er imidlertid et mer etablert og også svært populært nettsted. Det er i første rekke en værmeldingstjeneste, men NRK bruker også nettstedet til å publisere nyheter om vær⁴¹. Utelatelsen av disse to eksterne nettstedene fra de kvantitative har delvis pragmatiske metodiske årsaker, som redegjort for i vedlegg 2. Nyhetssaker publisert på yr.no er imidlertid inkludert i case-studien av klimatoppmøtet i København.

På denne bakgrunn kan vi beskrive de fire datasettene som utgjør hovedmaterialet for undersøkelsen.

4. Analysert materiale: Utvalg og metode^

NRKs nyhetstilbud på nett i 2009 var altså mangfoldig og satt sammen av en rekke svært ulike deler. Gitt betingelsene for denne undersøkelsen – særlig knyttet til begrenset tidsramme og manglende mulighet for ”samtidig” datainnsamling – er det ikke praktisk mulig å vie like stor oppmerksomhet til alle disse delene. Det er da heller ikke nødvendig for å kunne svare på undersøkelsens problemstillinger. Vi har gjort et utvalg av materialet som videre er underlagt detaljert analyse.

Utvalget er foretatt for å best mulig dekke de ulike delene av NRKs nyhetstilbud. For å kunne svare på om NRK i 2009 hadde et løpende og oppdatert nyhetstilbud på nett; hvordan tilbudet fordelte seg mellom regionale, nasjonale og internasjonale saker og tematiske kategorier; hvordan NRKs generelle lenkepraksis kan beskrives; og i hvilken grad ulike interaktive element inngikk i formidlingen trengs datasett som representerer sentrale, omfattende og faste deler av NRKs tilbud. Spørsmålet om hvordan ulike nyhetstema ble prioritert i presentasjonen fra NRKs side gjennom året stiller krav om at datamaterialet kan si noe om utslagene av vurderinger gjort over tid. Spørsmålene om tilbud av fakta- og bakgrunnsinformasjon, og om hvordan NRK har håndtert forpliktelsen om å inkludere brukerinvolverende tiltak i nyhetstilbudet krever imidlertid også studier av hvordan ulike, også mindre, spesifikke komponenter samvirker.

På denne bakgrunn er det valgt ut følgende datasett til analysen:

(1)   De tekstbaserte nyhetssakene publisert på de mest sentrale delnettstedene av nrk.no i hele 2009 (n=74430). Dette datasettet er underlagt automatisert kvantitativ analyse.

(2)   Et representativt utvalg av de tekstbaserte nyhetssakene publisert på de mest sentrale delnettstedene av nrk.no i en konstruert 10-dagers periode (n=2162). Dette datasettet er underlagt manuell kvantitativ innholdsanalyse.

(3)   Et representativt utvalg av forsidene av nrk.no i en konstruert 10-dagers periode (n=1192). Dette datasettet er underlagt manuell kvantitativ analyse.

(4)   Det nettbaserte nyhetstilbudet knyttet til to case’er som representerer samfunnsmessig viktige hendelser i 2009. Ulike deler av dette datasettet er underlagt kvantitative og kvalitative analyser.

I det følgende redegjøres det kort for datasettenes egenskaper og den metodiske tilnærmingen til analysen av dem. Nærmere diskusjon av kriterier for utvalg og ulike metodiske aspekt finnes i vedlegg 2.

4.1 Automatisert kvantitativ analyse^

Datasett (1) består av unike URLer til tekstbaserte nyhetssaker på nrk.no. Vi startet med en indeks over materiale på nrk.no, og snevret oss ned til tekster oppdatert i 2009⁴². Datasettet ble oppdatert med flere URLer fra NRK etter at analysen var påbegynt og det viste seg å være mangler i settet. Gjennom seleksjon etter kriterier for hva som er en nyhetstekst er datasettet definert til 74430 URLer som representerer like mange nyhetssaker. Datasettet utgjør av metodiske årsaker ikke samtlige saker NRK publiserte på nett, men det inkluderer alle de sentrale delnettstedene og en svært stor andel av den samlede produksjonen⁴³.

Dette datasettet er underlagt det vi kaller automatisert kvantitativ analyse. Med automatisert analyse menes i denne sammenhengen analyse utført ved hjelp av programvare på en datamaskin. Analysen er automatisert i den forstand at et skript registrerer egenskaper ved tekstene, i motsetning til manuell analyse der et menneske gjør den samme  jobben. I denne studien, i likhet med mange andre studier som benytter maskinell koding, er den automatiserte analysen et supplement til manuell koding.

I den automatiserte analysen har vi definert en nyhetssak ut i fra formelle egenskaper ved teksten, som unik URL, unik id⁴⁴, publiseringsdato, overskrift, ingress, brødtekst osv. Elementer som er like for alle nyhetssaker på nrk.no, som menystrukturer og knapper for å dele teksten er abstrahert vekk. På bakgrunn av en kodebok som består av 24 ulike variabler (vedlegg 3), har vi registrert strukturelle og formelle egenskaper ved sakene. Meningsinnhold er ikke analysert i den automatiserte analysen. Vi har altså registrert bruk av kommentarer, bilder, video og lyd, men ikke hva disse elementene omhandler. Enkelte egenskaper er hentet ut fra tekstens URL, mens andre er hentet fra websidenes HTML-kode.

Den automatiserte analysen gir grunnlag for analyser av nrk.no som er lite utforskede fra et medievitenskaplig perspektiv. For eksempel kan vi beskrive bruk av video og lyd i nyhetstekstene, så vel som bruk av interne og eksterne lenker og brukerkommentarer for et svært stort antall saker. Ettersom den automatiserte analysen har registrert utbredelsen av såkalte interaktive elementer i nyhetsartiklene (som spørreundersøkelser og egentester) kan vi også på bakgrunn av denne dataen si noe om muligheten for brukeren til å interagere med innholdet på nrk.no. I tillegg gir en slik tilnærming til materialet mulighet for å gjøre statistiske analyser av store mengder data. De registrerte verdiene gir i tillegg til en bred oversikt over dette materialet også et innblikk i NRKs nyhetsproduksjonspraksis på nettet.

På bakgrunn av den automatiserte analysen kan vi si at en typisk nyhetssak på nrk.no i 2009 var egenprodusert materiale, var publisert av ett av NRKs distriktskontorer, var på 260 ord, inneholdt ingen interaktive element (64% av artiklene var uten interaktive elementer), var uten lenker (52% av artiklene inneholdt ingen lenker), var ikke programtilknyttet (97% av artiklene hadde ingen programtilknytning), og hadde heller ikke lenkesamlinger tilknyttet artikkelen (56% av artiklene inneholdt ikke en ”Les”/”Les også” boks).

Resultatene fra den automatiserte kvantitative analysen brukes til å svare på problemstillingene 1, 2, 4 og 6.

4.2 Manuell kvantitativ innholdsanalyse^

Datasett (2) er et representativt utvalg av nyhetssakene fra datasett (1). Vi har trukket ut URLene og kodet manuelt alle publiserte nyhetsartikler fra 10 representative og forhåndsbestemte datoer fra 2009⁴⁵. Materialet består av i alt 2162 tekstbaserte nyhetssaker som har blitt kodet av en hovedkoder i henhold til et kodeskjema (se vedlegg 3). Kodingen er foretatt i programmet STATA med henblikk på statistisk analyse av resultatene. Ettersom det ikke foreligger sammenlignbare innholdsanalyser av nyheter på nett, er kodeskjemaet basert på tidligere innholdsanalyser av nyhetsinnhold på NRK og TV 2, foretatt av Ragnar Waldahl og kolleger ved Universitetet i Oslo⁴⁶.

Kodeskjemaet for den manuelle kvantitative analysen består av 19 variabler som registrerer tematisk innhold i henhold til standard nyhetskategorier som politikk, økonomi, kriminalitet, sosiale spørsmål, ulykker, sport og kultur og underholdning. I tillegg er det kodet for ulike typer innhold som den automatiserte analysen ikke kunne plukke opp, som hvilket geografisk sted saken omhandler, nyhetssjanger og kontekstualisering gjennom tematisk lenkepraksis. Kontrollkoding ble gjennomført og kalkulert etter Cohens kappa (k) og funnet å validere analysedesignet⁴⁷.

Innholdsanalyser er en etablert metode for å studere medieinnhold. På bakgrunn av slike analyser kan man trekke slutninger om medieteksters innhold og form, noe som både kan bidra til å beskrive dette medieinnholdet, og til å teste hypoteser om innholdet⁴⁸. I den manuelle kvantitative analysen har vi vært ute etter å beskrive hvordan innholdet på nrk.no fordeler seg langs standard temaer for nyhetsinnhold, og hvordan sakene ble kontekstualisert gjennom muligheten for lenking til andre saker og andre nettsteder. Ettersom lignende studier av nyhetsinnhold på nett verken er tilgjengelige i Norge eller i andre land har denne undersøkelsen derfor også gitt en merverdi i form av nye metodiske innsikter om hvordan slike undersøkelser kan gjennomføres.

Resultatene fra den manuelle kvantitative analysen svarer på problemstillingene 2, 3 og 4.

4.3 Manuell kvantitativ ”forsideanalyse”^

Datasett (3) følger den samme konstruerte perioden som datasett (2), men materialet som er kodet består av JPG-filer som viser bilder av hele forsiden fra hovednettstedet nrk.no. Hovedkoder har kodet 1192 forsidesaker etter en kodebok bestående av 21 variabler (se vedlegg 3). For hver av de utvalgte dagene som utgjør analysegrunnlaget har vi begrenset antall forsidebilder som er kodet til å omfatte bildene fra 09:00 til 19:00⁴⁹. Denne tidsperioden dekker mesteparten av nyhetsdagen, samtidig som perioden inkluderer de viktigste antatte deadlines innen NRKs nyhetsproduksjon, som distriktssendingene, Dagsrevyen og Dagsnytt 18. Kodingen er foretatt i samme statistiske analyseprogram som den manuelle kvantitative innholdsanalysen (datasett (2)).

Også kodeskjemaet for forsideanalysen består av variabler som registrerer tematisk innhold i henhold til de samme nyhetskategorier som for datasett (2), som inkluderer politikk, økonomi, kriminalitet, sosiale spørsmål, ulykker, sport og kultur og underholdning. I tillegg er det kodet forsidespesifikk informasjon. Dette gjelder først og fremst oppdatering på forsiden. Vi har begrenset kodingen til de 10 første sakene på forsiden, og registret plassering på siden samt hvordan sakene flytter seg på siden, fra topp til bunn og i henhold til leseretning (venstre mot høyre). Kontrollkoding ble gjennomført også her etter samme metode som for datasett (2).

Forsideanalysen gir først og fremst svar på hvordan ulike tema innenfor NRKs nyhetsdekning ble prioritert på forsiden i 2009. I tillegg tillater samsvar mellom materialet i innholdsanalysen og forsideanalysen sammenligning mellom stoffprioritering på forsiden og innholdet i nrk.no generelt.

Resultatene av forsideanalysen svarer hovedsakelig på problemstilling 1, og utgjør i tillegg grunnlag for sammenligningen som svarer på problemstilling 3.

4.4 Case-studier^

De tre første datasettene underlegges hovedsakelig kvantitativ analyse og har som hovedmål å gi et representativt bilde av NRKs nyhetstilbud. Målet med de to case-studiene som utgjør datasett (4) er å gi innsikt på tvers av medieformer, presentasjonssted og publikasjonsverktøy. Da kreves nærgående analyser som går i dybden innenfor konkrete temaer eller saker. Dette er nødvendig særlig for å kunne svare på problemstilling 4-6. Disse problemstillingene tar opp aspekt knyttet til vedtektsformuleringene om fakta- og bakgrunnsinformasjon for nyheter, debatt og aktuelle samfunnsspørsmål; samt tjenester og spill som stimulerer til interaktiv deltakelse.

De to case-studiene er stortingsvalget i september og klimatoppmøtet i København i desember. Disse hendelsene representerer begge viktige politiske begivenheter i 2009. Samtidig er de ulike. Den ene er nasjonal – den andre er internasjonal; en er tilbakevendende med lang historie – en er enestående; en inkluderer hele spekteret av politikkområder og mobiliserer landsdeler og lokalsamfunn – den andre dreier seg om et snevrere politikkområde, men har samtidig en global appell og relevans. For å vurdere NRKs dekning av disse sakene  analyseres ulik deler av nyhetsrelevant tilbud knyttet til disse to case’ene. Analysene støttes av komparasjoner. I case-studien av stortingsvalgsdekningen sammenlignes NRKs nettilbud med TV2s. Case-studien av nyhetstilbudet knyttet til klimatoppmøtet sammenligner NRKs nettaktiviteter med dekningen i VG og Aftenpostens papirutgaver og i Dagsrevyens hovedsendinger⁵⁰.

Case-studien av klimatoppmøtedekningen tar for seg innholdet i de tekstbaserte nyhetssakene. Totalt 170 nyhetssaker fra nrk.no og yr.no er kodet og sammenlignet med 58 Dagsrevyinnslag, 139 VG-oppslag og 135 Aftenpostenoppslag fra perioden 1.-22. desember. Artiklene er kodet etter et kodeskjema som dekker artiklenes omfang, sjanger (nyheter, bakgrunn, intervju, faktaboks etc.), hvilke stemmer som kommer til orde i innslagene, hvilke perspektiver som anlegges på behandlingen av spørsmålene (globalt, tidshorisont), og hvilke interaktive virkemidler som brukes i formidlingen⁵¹.

Resultatene fra denne case-studien sier for det første noe om bruk av koblinger til utdypende informasjon om klimamøtet. For det andre gir den komparative delen av studien innblikk i dekningens omfang, nyhetssjangre, kildebruk, perspektiver i dekningen, samt bruk av interaktive virkemidler. Case-studien gir dermed grunnlag for å gi en vurdering av NRKs bidrag til dybden og perspektivet i nyhetsbildet på et viktig saksfelt.

Diskusjonen av tilbudet knyttet til stortingsvalget er konsentrert omkring bruken av nettjenester og –tilbud som verken er tradisjonelle radio- og tv-program eller tekstbaserte nyhetssaker for nett. Slike element, som presentert av NRK og TV2, kartlegges og vurderes i analysen. I denne delen av undersøkelsen bygger prosjektet på tekstanalytiske metoder utviklet innen medievitenskapen og dens nabodisipliner. Disse er mobilisert og tilpasses studiet av medieinnhold på nettet – karakterisert av blandinger mellom ulike medieformer. Mens de kvantitative analysene i hovedsak tar utgangspunkt i individuelle tekstbaserte nyhetssaker, behandler den kvalitative analysen større deler av nettstedet nrk.no og NRK-innhold på eksterne nettsteder i sammenheng. Slik undersøker vi hvordan ulike enkeltdeler av NRKs nyhetstilbud kobles sammen til å utgjøre et hele, og hvordan nrk.no inngår i sammenhenger med andre nettsteder og andre aktører på nettet.

Case-studien av dekningen av klimatoppmøtet brukes for å svare på problemstilling 4 og 5. Case-studien av tilbudet knyttet til stortingsvalget mobiliseres i diskusjonen av problemstilling 6.

4.5 Metodiske begrensninger og potensial^

Det finnes ikke én korrekt fremgangsmåte for innholdsanalyser. Hver analyse må designes i henhold til hvilke metoder som passer best til å besvare de stilte spørsmålene. I arbeidet med denne undersøkelsen utgjør både NRK på nettet som forskningsobjekt, og kombinasjonen av informasjons- og medievitenskapelige forskningsmetoder, delvis upløyd mark. Med et slikt utgangspunkt har arbeidet bydd på metodiske utfordringer, hvis løsninger utgjør en betydelig metodologisk merverdi på toppen av analysefunnene.

Analysens omfang har blitt begrenset av prosjektets rammer. Likevel er datagrunnlaget av betydelig størrelse, med et datasett bestående av hele 74430 enheter i den automatiserte analysen, 2162 enheter for den manuelle innholdsanalysen, og 1192 enheter for forsideanalysen. Sammen med case-studier som også tilfører en kvalitativ vurdering av materialet bidrar undersøkelsen til ny kunnskap om NRKs nyhetsformidlingspraksis på nettet. I tillegg legger den grunnlag for fremtidige studier av nyhetsinnhold på nettet. Sammen gir altså den automatiske kvantitative analysen, de to manuelle kvantitative analysene og case-studiene et omfattende materiale egnet til å besvare undersøkelsens seks problemstillinger.

5. Analyse^

I denne delen presenteres analysen av NRKs nyhetstilbud på nett i 2009. Her beskriver vi de studerte delene og deres kjennetegn i detalj, og delene vurderes opp mot kriteriene angitt i oppdraget. Framstillingen er organisert etter de seks problemstillingene. Vi mobiliserer element fra de ulike datasettene og analysene av dem etter hvert for å svare på de ulike spørsmålene.

5.1 I hvilken grad hadde NRK et løpende og oppdatert nyhetstilbud på nettet?^

Den første problemstillingen tar for seg det generelle vedtektskravet om et regelmessig og ajourført nyhetstilbud. For at en nyhetsformidler på nettet skal være relevant i nyhetsbildet og slik være med på å sette dagsorden, er det nødvendig å ha et løpende oppdatert nyhetstilbud. Å være løpende oppdatert vil si at nyhetsproduksjonen er av et visst omfang, at den holder seg på et stabilt nivå over tid, og at nyhetsformidlingen dermed oppdateres regelmessig.

For å besvare spørsmålet er problemstillingen delt i to, hvor publiseringsfrekvens over tid besvares med resultat fra den automatiserte kvantitative analysen av datasett (1) (5.1.1), mens spørsmålet om tilbudet er oppdatert vurderes ved hjelp av den manuelle kvantitative innholdsanalysen av forsidene på nrk.no, altså datasett (3) (5.1.2).

5.1.1 Løpende nyhetstilbud^

Den automatiserte kvantitative analysen viser at NRK i gjennomsnitt publiserte 195 nyhetsrelaterte tekstbaserte saker daglig på nrk.no i 2009. Det ble publisert nyhetsartikler på samtlige dager. Det var betydelig mindre produksjon i helger enn på ukedager, med ca. 100 publiserte saker om dagen på lørdager og søndager mot rundt 250 om dagen på hverdager. På 57% av dagene (208 dager) ble det publisert mer enn 200 tekster, mens det på 11% av dagene (41 dager) ble publisert færre enn 100 nyhetsartikler. Det laveste antallet publiserte artikler på én dag finner vi den 26. desember, andre juledag, med bare 64 publiserte artikler. Figur 5.1.1 viser fordelingen av antall publiseringer for hele 2009.

 

Figur 5.1.1: Publiserte tekster pr dag, antall (n=71169).

Av figuren ser vi at to datoer skiller seg kraftig ut. Både 6. januar og 17. juni ble det publisert flere hundre prosent flere tekster enn gjennomsnittlig. Dette kan forklares med at en større mengde saker ble publisert samtidig i løpet av disse dagene.

Den 6. januar ble det publisert 1032 tekster, rundt fem ganger mer enn gjennomsnittet. Av disse var ca. 800 publisert under programtilknyttede delnettsteder (nrk.no/programmer/tv). Dette inkluderer artikler knyttet til tv-programmene Grønn glede, Julenøtter, Påskenøtter, med flere, knyttet til sendinger i 2008 eller tidligere. Det er rimelig å anta at alle disse er re-publiseringer av gammelt materiale som er lagt ut på samme tid, eller på annet vis har fått feilaktig oppdatert dato i indeksen. Med det gir de et voldsomt utslag i grafen. Det er også verdt å merke seg at disse vanskelig kan defineres som nyhetssaker; eksempelvis finnes påskenøttene fra 2005 i denne publiseringsbolken. Årsaken til at de er med i materialet er at de sist er oppdatert i 2009. Ser man bort fra disse sakene har 6. januar ca. 230 publiserte tekster – ikke utypisk for en tirsdag på starten av året.

Den 17. juni ble det også publisert et stort antall saker på én gang. Denne datoen ble det publisert 869 artikler, over fire ganger mer enn snittet på 195 per dag. 633 av disse er fra delnettstedet til Sami Radio (nrk.no/kanal/nrk_sami_radio), som hovedsakelig er profiler for kandidater til sametingsvalget. Samlesiden for dette prosjektet finnes under overskriften ”Her er alle kandidatene”⁵². Ut over disse artiklene ble det publisert 236 saker denne dagen, et ikke uvanlig tall for en hverdag (tirsdag).

Bortsett fra disse to toppene viser figur 5.1.1 en flere interessante svingninger i publiseringsfrekvensen gjennom året. Rytmen i uken, med lavere frekvens i helgene går igjen gjennom hele året. Figuren viser også at det valgdagen 14. september er publisert markant flere artikler enn normalt (314 tekster). Videre er det noen tidsrom som skiller seg ut med en gjennomgående lavere publiseringsrate enn snittet. I ferier er det gjennomsnittlig færre publiseringer enn på vanlige ukedager, og sommerferien kan eksempelvis enkelt ses igjen i figur 5.1.1. Påskeuken og juleferien havner på nivå med vanlige helger.

Måned	Antall	Prosent
Januar	7299	10.3
Februar	6082	8.5
Mars	6665	9.4
April	5858	8.2
Mai	5910	8.3
Juni	6343	8.9
Juli	5409	7.6
August	5347	7.5
September	5948	8.4
Oktober	5704	8.0
November	5321	7.5
Desember	5283	7.4
Totalt	71169	100

Tabell 5.1.1: Publiserte tekster per måned (n=71169).

Det er dessuten en tendens til lavere produksjon på høst/vinter (august-november) enn vinter/vår (januar-april). Tabell 5.1.1 gir en oversikt over antall publiserte saker per måned. Oversikten viser at de tre første månedene i året alle har en publiseringsrate på over seks tusen artikler. De tre neste månedene følger hakk i hæl med rett under og litt over seks tusen saker. I april, som inkluderte påskehelgen 2009, ble det publisert 5858 tekster, og feriemåneden juni ville selv uten den nevnte ”toppen” i forbindelse med sametingsvalget ligget på over 5500 publiserte tekster. Ingen av de påfølgende månedene når seks tusen; ikke en gang valgmåneden september med 5948 publiserte saker. Dette viser altså hvordan publiseringen av sakene i vårt materiale i datasett (1) fordeler seg utover året. Artikkelantallene representerer ikke det totale antall publiseringer på nrk.no i alle innholdskategorier. Vårt datasett omfatter imidlertid de langt fleste nyhetssakene og de mest sentrale delnettstedene. Analysen gir derfor et godt bilde av hvordan publiseringen av nyheter på nett fordelte seg i løpet av året.

Når det gjelder geografisk fordeling av publiserte nyhetsartikler viser undersøkelsen at distriktskontorene har noenlunde jevn aktivitet, og at den relative fordelingen mellom kontorene holder seg ganske konstant året gjennom. Figur 5.1.2 viser forholdet mellom de ulike distriktskontorene ved at hver vannrette søyle representerer det totale antallet artikler for hver måned, mens seksjonene viser den prosentvise fordelingen mellom kontorene. Kolonnen lengst til høyre representerer altså antall artikler publisert hos Sami radio fra januar til desember. Alt som ikke er publisert under et regionskontor finner vi i kategorien ”NRK Ikke distriktskontor” i kolonnen helt til venstre.

Figur 5.1.2: Publiseringsmengde fordelt på distriktskontor, prosent (n=71169).

Tallene viser at alle kontorene publiserer saker, og at de produserer et tilnærmet likt antall saker hver måned året gjennom. Avvikene i januar og juni (re-publisering og sametingsvalget) finner vi i igjen i kategoriene ”Ikke distriktskontor” i januar og NRK Sami radio i juni, som disse månedene står for en unormalt stor del av den totale publiseringen.

”Ikke distriktskontor” er den klart største kategorien. Dette er i denne framstillingen en samlekategori som teller artikler fra alle delnettsteder som ikke er distriktstilknyttede. Det betyr at utenrikssaker, tematisk definerte saker (som under nrk.no/okonomi), programtilknyttede saker etc. faller inn under denne kategorien. Ser vi på hvordan publiseringen fordeler seg mellom ”NRK Ikke distriktskontor” på den ene siden og alle distriktskontorene på den andre, viser undersøkelsen at ”NRK Ikke distrikt” utgjør mellom 15 og 25 prosent av det totale antallet publiserte artikler på nrk.no hver måned, og at distriktskontorene samlet står altså for den klart største publiseringen.

Et forhold som bør nevnes i denne sammenheng er den relativt lave prosentdelen saker fra NRK Østlandssendingen utgjør av det totale antallet publiserte artikler. Dette kan forklares med at NRK Østlandssendingen er det kontoret som i størst grad får sine nyhetstekster løftet opp på riksnivå. En rekke sakstemaer som ville vært definert som lokale i resten av landet blir ansett å ha nasjonal interesse når det dreier seg om hovedstadsregionen. Nyhetssaker publisert ved dette distriktskontoret finner vi dermed i større grad igjen i den store kategorien ”NRK Ikke distriktskontor”, noe som slår ut på statistikken ved at Østlandssendingen viser en uforholdsmessig lav prosentdel av det totale antallet publiserte saker.

Dette betyr at figuren ikke er egnet som grunnlag for å ”rangere” distriktskontorene. Den er imidlertid egnet til å illustrere publiseringsfrekvens og –mengde over tid. På bakgrunn av publiseringsfrekvens og kvantitet må vi kunne si at NRK i 2009 har hatt et løpende nyhetstilbud på nettet. Dette gjelder både nrk.no som helhet, og hvert av distriktskontorene hele året gjennom.

5.1.2 Oppdatert nyhetstilbud^

En av fordelene med publisering på nettet er at nyhetssakene kan oppdateres etter hvert som ny eller korrigerende informasjon kommer inn. Ved å måle oppdateringsfrekvensen på nyhetsinnholdet vil analysen kunne si noe om hvordan NRK utnytter nettets spesielle egenskaper som journalistisk publiseringsplattform. Dersom det er lav oppdateringsfrekvens vil dette kunne indikere at NRKs publisering på nettet ikke fullt utnytter dette mediets potensial. Dersom det er høy oppdateringsfrekvens vil dette kunne indikere det motsatte.

Her er det forskjell på hvilke nyheter man rimelig kan forvente vil oppdateres. Det er ikke naturlig å forvente at kulturreportasjer, spillanmeldelser og portrettintervjuer publisert ved distriktskontorene nødvendigvis oppdateres etter første publisering. Det er imidlertid rimelig å forvente at saker som prioriteres på forsiden nrk.no vil oppdateres i løpet av en dag. I enkelte tilfeller vil det også forekomme saker som er av et slikt omfang at det er mindre fruktbart å snakke om oppdateringsfrekvens. Da er det heller snakke om oppfølgingssaker, i betydningen at nye artikler blir publisert om en særlig utvikling i en sak som allerede er dekket. Praktisk sett betyr dette at det er opprettet en ny URL, og at sakene er lenket sammen i den nye artikkelen. Et typisk eksempel på skillet mellom hvorvidt en sak er oppdatert eller fulgt opp av en ny sak finner vi blant sportsnyhetene. En ny scoring i en fotballkamp er en ren oppdatering. Men i det en tenkt sak som ”Forbereder seg til stafetten” blir til ”Vant gull på stafetten”, snakker vi om en oppfølging.

Både generelle nyhetsverdier og konkurransen blant nyhetsformidlere på nettet tilsier at kravet om å være oppdatert er viktig for en organisasjon som NRK. I denne undersøkelsen har vi målt i hvilken grad forsiden nrk.no har løpende nyheter, og i hvilken grad forsiden er oppdatert. Graden av oppdatert nyhetstilbud har blitt vurdert i henhold til hvor mange av topp 10-nyhetssaker som var førstepubliseringer eller nye saker i utvalget forsider. Topp 10-nyhetssaker utgjør de første 10 sakene på forsiden, hvor første sak utgjør hovedoppslaget, og nummerering av påfølgende saker 2-10 har blitt gjort i leseretning – øverst til nederst, fra venstre mot høyre. Topp 10-saker regnes altså her som noe lignende nettversjonen av fullformatavisens ”over bretten”. I tillegg har vi vurdert spørsmålet om oppdaterthet i forhold til hvor raskt topp 10-sakene ble skiftet ut.

Som figur 5.1.3 viser fant vi at 36% av sakene på forsiden i 2009 var førstepubliseringer⁵³. Det vil si at 36% av sakene som ble produsert for publikasjon for forsiden av nrk.no var nye saker i forhold til saksutvalget timen før.

 

Figur 5.1.3: Oppdatering på nrk.no forsiden, prosent (n=1192 artikler).

78% av sakene i topp 10 ble så flyttet opp eller ned på siden etter hvert som nyhetsbildet blir oppdatert, mens 32% av sakene ble stående på samme sted på siden fra en time til den neste. 26% av topp 10-sakene på forsiden ble flyttet nedover på siden utover dagen, mens kun 6% av sakene ble oppgradert i løpet av dagen – altså de ble flyttet lenger opp på siden. I tillegg var 12% av sakene i utvalget oppfølgingssaker. Et typisk eksempel her er hvordan saken ”Kadima leder på valgdagsmåling” om det israelske valget ble til ”Kadima vant med ett mandat” en time senere⁵⁴. Disse tallene indikerer for det første at NRK i 2009 til enhver tid publiserte en vesentlig mengde nye saker på forsiden. I den grad man hadde sjekket nrk.no hver time, ville man altså i gjennomsnitt ha funnet at 36% av topp 10-sakene var nye hver gang.

For å videre anslå i hvilken grad nrk.no hadde et oppdatert nyhetstilbud, har vi sett nærmere på hvordan sakene i topp 10 ble skiftet ut i løpet av dagen. Tabell 5.1.2 gir oversikt over hvor mange av topp 10-saker på nrk.no som ble skiftet ut i løpet av henholdsvis to timer på morgen/formiddag, og tre timer på ettermiddagen.

Dato	Fra	Til	Timer	Oppdatering i topp 10-saker
19.01.09	08:00	10:00	2	8 av 10 saker byttet ut
	13:00	16:00	3	7 av 10 saker byttet ut
11.03.09	08:00	10:00	2	7 av 10 saker byttet ut
	13:00	16:00	3	6 av 10 saker byttet ut
12.03.09	08:00	10:00	2	3 av 10 saker byttet ut
	13:00	16:00	3	8 av 10 saker byttet ut
24.04.09	09:00	11:00	2	7 av 10 saker byttet ut
	14:00	17:00	3	5 av 10 saker byttet ut
21.06.09	09:00	11:00	2	3 av 10 saker byttet ut
	14:00	17:00	3	5 av 10 saker byttet ut
18.08.09	09:00	11:00	2	8 av 10 saker byttet ut
	14:00	17:00	3	7 av 10 saker byttet ut
16.09.09	09:00	11:00	2	4 av 10 saker byttet ut
	14:00	17:00	3	7 av 10 saker byttet ut
15.10.09	09:00	11:00	2	8 av 10 saker byttet ut
	14:00	17:00	3	7 av 10 saker byttet ut
13.11.09	09:00	11:00	2	7 av 10 saker byttet ut
	14:00	17:00	3	7 av 10 saker byttet ut
05.12.09	09:00	11:00	2	7 av 10 saker byttet ut
	14:00	17:00	3	6 av 10 saker byttet ut

Tabell 5.1.2: Oppdateringsfrekvens på nrk.no forsiden, antall saker.

Det er verdt å merke seg at mange av sakene som ikke skiftes ut fra time til time er egenpromoteringer i retningen ”Se NRK nett-TV”. 12 mars, 21 juni og 16 september ser vi at kun 3-4 av sakene er oppdatert i løpet av to timer på morgen/formiddag. Dette er et avvik fra den normale oppdateringsraten på nrk.no-forsiden. Disse tre datoene har lav oppdateringsfrekvens fordi mange av sakene på topp 10 disse morgenene hadde høy journalistisk verdi⁵⁵, og dermed ble værende innenfor topp 10 i flere timer.

Nettet er stedet for hendelsesnyheter. Dette er en type saker som generelt sett har kort levetid. Av de 20 forsidebildene i utvalget som er sjekket i tabellen over, ble 127 saker byttet ut i løpet av 2-3 timer. Dette utgjør en utskiftningsfrekvens på 64% blant topp 10-saker på nrk.no-forsiden. Dette utvalget viser altså at toppsakene på nrk.no – i tråd med nettavissjangeren – raskt ble byttet ut. I vår undersøkelse var det i alt 119 hovedoppslag eller toppsaker. Av disse varte flesteparten av hovedoppslagene – 94 saker (79%) – kun én time før de ble byttet ut med nye toppsaker. 19 av sakene ble liggende 2 timer på topp, mens 3 saker ble liggende i tre timer. Kun 3 av sakene i undersøkelsen varte 4 timer som hovedoppslag på nrk.no⁵⁶.

Det foreligger foreløpig ingen sammenlignbare data for oppdateringsfrekvens på norske nettsider. I denne sammenheng kan det nevnes at Rune Ottosen og kolleger i boken ”Norsk pressehistorie” fra 2002 skilte mellom nettaviser med en ”oppdatert nyhetstjeneste” (ca 50 på den tiden) og aviser som hadde en ”fyldig nettavis” (også ca 50)⁵⁷. Nettavisene har utviklet seg mye siden 2002, og oppdatering skjer hurtigere i dag enn i 2002. Bergens Tidende refererer 20. desember 2007 til en stikkprøve over oppdaterte nettsider foretatt 5. desember samme år, som viste at norske nettaviser hadde relativt høy oppdateringsfrekvens⁵⁸. Dagbladet.no hadde skiftet ut 9 av sine topp 10 saker i løpet av 3 timer (14:00-17:00), mens vg.no hadde skiftet ut alle topp 10-saker i løpet av 3 timer (13:30-17:30). Man kan altså på bakgrunn av vår undersøkelse anta at nrk.no i 2009 hadde en  oppdateringsfrekvens som er fullt på høyde med de største nettavisene i Norge.

Figur 5.1.4. viser et eksempel på hvordan nrk.no-forsiden oppdateres i løpet av et par timer. Her ser vi at saken om de mordtiltalte nordmennene Tjostolv Moland og Joshua French i Kongo 18. august 2009 forblir toppsak, men oppdateres i løpet av to timer (09:00-11:00). Også rettsaken mellom John Arne Riise og hans tidligere fotballagent Einar Baardsen forblir en viktig sak på forsiden, og oppdateres på samme måte som Kongo-saken. Nyheten om at Jens Stoltenberg var best i partilederdebatten blir derimot raskt flyttet nedover på siden i løpet av de to timene som her er representert.

Analysen av publiseringsfrekvens og graden av oppdateringer i oppslagene på nrk.no-forsiden viser at NRK både hadde et løpende og oppdatert nyhetstilbud på nettet i 2009.

Konklusjon:

• NRK hadde et løpende nyhetstilbud på nettet i 2009
• NRK hadde et oppdatert nyhetstilbud på nettet i 2009

Figur 5.1.4: Skjermbilder av nrk.no 18.08.09 kl 09:00 (venstre) og kl 11:00 (høyre).

5.2 Hvor mye av nyhetsinnholdet besto av regionale, nasjonale og internasjonale
nyheter, og hvordan fordelte dette tilbudet seg mellom ulike geografiske områder?^

NRK skal formidle nyheter fra både innland og utland. Generelt sett er en viss andel internasjonale nyheter ansett som positivt for en nyhetsformidlers legitimitet, i den grad utenriksstoff gir informasjon om forhold i andre land og dermed bidrar til vår forståelse av verden utenfor Norges grenser. Lokal- og regionalnyheter er viktig for publikums deltakelse i det lokale demokrati og samfunnsliv.

Vi har undersøkt i hvilken grad nrk.no i 2009 formidlet nasjonale, regionale og internasjonale nyheter, og hvordan dette stoffet fordelte seg på ulike geografiske områder.  Grunnlaget for denne delen av undersøkelsen er datasett (1) og (2), altså en automatisert kvantitativ analyse av 74430 artikler publisert på nrk.no i 2009, og en manuell kvantitativ innholdsanalyse av saker publisert i en konstruert 10-dagers periode på nrk.no. I det følgende presenteres først publisering fordelt på NRKs distriktskontorer, deretter andelen utenriksstoff og utenriksstoffet på nrk.nos geografiske fordeling. Til slutt sammenlignes funnene med utenriksdekning på tv fra NRK og TV 2 i 2007.

Den automatiserte analysen har registrert publiseringssted for datasettets 74430 nyhetssaker publisert på nrk.no i 2009, basert på NRKs ulike distriktskontorer. Dette gir begrensede svar på området de omhandler. Via URLene kan vi, som figur 5.2.1 viser, likevel si at spredningen mellom lokalkontorene var relativt jevn fordelt. Sogn og Fjordane er størst med 8.7%, ellers ligger det jevnt mellom 5-7% med Østlandssendingen som unntak med 4.2%. Det lave tallet for Østlandssendingens kan, som tidligere understreket, delvis forklares med at journalister tilknyttet Østlandssendingen produserer mye hovedstadsstoff som anses å ha nasjonal betydning. Slike saker ”løftes opp” på riksnivå, og plasseres gjerne i andre innholdskategorier enn den distriktsspesifikke for Østlandssendingen.

”Ikke distriktskontor” er en samlekategori for slike nyhetssaker i utvalget som er publisert i andre innholdskategorier enn distrikt. Eksempler er ”Økonomi”, ”Sport” etc. Analysen – som vist i figur 5.2.1 – gir altså et inntrykk av fordelingen mellom distrikt og andre kategorier i NRKs nyhetsproduksjon for nett i 2009. Figuren gir altså i tillegg, med visse forbehold, et bilde av fordelingen mellom de ulike distriktene. Inntrykket basert på ”publiseringssted” er altså at NRK hadde et regionalt nyhetstilbud med god geografisk spredning.

 

Figur 5.2.1: Publiseringssted, NRKs distriktskontor, prosent (n= 74430 artikler).

Som figur 5.2.2 viser, besto hele 95% av innholdet på nrk.no i utvalget fra datasett (2) av innenriksnyheter. Dette utgjorde i stor grad lokalnyheter produsert av NRKs ulike distriktskontorer. Kun 2% av sakene var utenrikssaker, mens 3% utgjorde ”norsk utenriks”⁵⁹. Dette illustrerer hvordan nrk.no som helhet er å regne som publiseringsplattform for distriktsnyheter produsert av NRKs distriktskontorer⁶⁰.

 

Figur 5.2.2: Utenriks/innenriks i nyhetsinnhold på nrk.no, prosent (n=2161 artikler).

Figur 5.2.3 viser at av de få nyhetsartiklene (99 artikler) som i utvalget utgjør utenriksnyheter eller nyheter om nordmenn i utlandet, fordeler geografisk oppmerksomhet seg relativt jevnt. Europa/EU, samt USA/Nord-Amerika og verden forøvrig får bredest dekning. ”Verden” i denne sammenheng gjelder saker som har overnasjonal, ikke-nasjonal eller internasjonal tilknytning, for eksempel nyheter fra FN-systemet eller saker som angår oss alle uten geografisk tilhørighet⁶¹. Ettersom saker som omhandler land utenfor Norge utgjør en så liten del av utvalget, kan disse slås sammen til større geografiske områder. Da ser vi at nrk.no i 2009, basert på denne analysen, hadde 1% saker fra USA eller Nord-Amerika, 1% fra Norden, 1% fra EU eller Europa, og 2% var fra verden for øvrig eller dreide seg om overnasjonale forhold.

 

Figur 5.2.3: Geografisk dekning, nyhetsinnhold på nrk.no, antall artikler (n=2161 artikler).

Man kan på bakgrunn av denne analysen fastslå at NRK i 2009 i stor grad publiserte nyheter av nasjonal karakter. Hele 95% innenriksnyheter utgjør en noe overraskende høy andel, i den grad internasjonale nyheter påfølgende kun utgjør 2% av vårt undersøkte utvalg av den tekstbaserte nyhetsformidlingen på nrk.no i 2009. Den lille andelen utenriksnyheter som foreligger i vårt utvalg fordeler seg likevel jevnt mellom ulike geografiske områder globalt sett. Andelen ”norsk utenriks” (3%) utgjør en litt større del enn de rene utenriksnyhetene. I tråd med journalistiske verdier om identifikasjon og gjenkjennelsesfaktor er utenrikssaker som omhandler nordmenn mer relevante for et norsk publikum enn utenriksnyheter uten norsk tilknytning⁶². Mange av sakene her dreier seg om økonomiske forhold knyttet til norske næringsinteresser⁶³. Selv om man må ta høyde for at utvalget kan ha en effekt på resultatet av denne undersøkelsen, er det likevel en uventet lav andel utenrikssaker i utvalget.

En sammenligning med NRK og TV 2s nyhetssendinger fra 2007 (figur 5.2.4) viser at andelen innenriksnyheter for NRK Dagsrevyen ligger på 62%, og at 27% av nyhetene i Dagsrevyen er utenriksnyheter⁶⁴. Da det ikke foreligger tall til sammenligning for andel utenriksnyheter i nettnyhetene til TV 2 eller andre nasjonale nettaviser, er det vanskelig å anslå hvordan nrk.no så ut i 2009 i forhold til andre nyhetsformidlere på nettet. Samtidig kan utvalget i innholdsanalysen her medføre en viss skjevhet som fører til at den egentlige andelen utenriks i nyhetene på nrk.no ikke reflekteres i denne undersøkelsen: Datasettet i denne analysen består av tekstbaserte nyheter på nrk.no, mens mye av NRKs produksjon av utenriksnyheter finner sted i radio- og TV-format – noe som også videreformidles gjennom nrk.nos nett-tv og –radiotilbud.

 

Figur 5.2.4: Innenriks/utenriks nyhetsinnhold på nrk.no (2009) og fjernsynsnyheter NRK og TV2 (2007)⁶⁵.

Når det gjelder tekstbaserte nyheter viser hovednettstedet nrk.no seg altså i størst grad å utgjøre publiseringsplattform for nyheter produsert av NRKs distriktskontorer. Disse har relativt jevn publisering gjennom året og på tvers av kontorer. Sett i sammenheng med andelen innenriksnyheter på nrk.no, tyder dette på at mesteparten av den brede nyhetsproduksjonen for nett gjøres av NRKs journalister i distriktene.

Konklusjon:

 

• Innholdet på nrk.no fra 2009 var i stor grad preget av regionale og lokale nyheter produsert av NRKs distriktskontorer, og i tilsvarende liten grad preget av internasjonale nyheter.
• Produksjon og publikasjon av det nasjonale nyhetsinnholdet på nrk.no i 2009 var jevnt fordelt mellom NRKs distriktskontorer.

 

5.3 Hvordan fordelte nyhetstilbudet seg over ulike innholdskategorier, og
hvordan ble disse prioritert?^

Den tredje problemstillingen omhandler, sammen med de to neste, NRKs vedtektskrav om fakta- og bakgrunnsinformasjon for nyheter, debatt og aktuelle samfunnsspørsmål egnet til å tilføre dybde og perspektiv til nyhetsbildet. I hvilken grad NRK oppfylte dette kravet kan vurderes på bakgrunn av behandlingen av ulike kategorier av nyhetsrelatert innhold, og prioriteringer i formidlingen av disse kategoriene – altså forholdet mellom bredden i det totale tilbudet og presentasjonen av ”toppsaker”. For å gi et bilde av dette har vi målt hvordan nyhetstilbudet på nrk.no fordelte seg over ulike tematiske innholdskategorier, sett på stoffprioritering, og foretatt en sammenligning mellom et utvalg forsider på nrk.no i 2009, og tilsvarende nyhetsinnhold på nettsiden som helhet.

Grunnlaget for denne delen av undersøkelsen er datasett (2) og (3), altså en manuell kvantitativ innholdsanalyse av det hovedsakelig tekstbaserte nyhetsinnholdet på hovednettstedet nrk.no sammensatt med en manuell kvantitativ innholdsanalyse av forsidene til nrk.no. Vi begynner med en sammenligning av ”innsiden” og forsiden av nrk.no (5.3.1). Deretter ser vi nærmere på prioriteringer blant de ti høyest prioriterte sakene på forsiden (5.3.2), før analysen tar for seg de ulike stofftypene blant nyhetssakene på nrk.no – altså forholdet mellom notiser, bakgrunnsartikler, anmeldelser og rene nyhetsartikler (5.3.3).

5.3.1 Forholdet mellom nyheter på nrk.no som helhet og forsiden^

Analysen viser (se figur 5.3.1) at forsiden av nrk.no i 2009 hadde en ganske annen tematisk innholdsprofil enn nettstedet som helhet. Forsiden var i stor grad preget av kultur- og underholdningsstoff – hele 23% – etterfulgt av 19% kriminalitet og 18% politikk. Det man kan slutte fra dette er at den redaksjonelle prioriteringen på forsiden reflekterte at nyheter fra kultur- og underholdningssektoren hadde høyest nyhetsverdi i forsidepubliseringen. Stoffordelingen innen denne kategorien diskuteres nærmere under, men det kan være verdt å nevne her at også saker som omhandlet NRKs medarbeidere og TV-personligheter eller NRKs programproduksjon innen dette feltet er inkludert i kategorien kultur og underholdning. I den grad forsiden drev med egenpromotering gjennom nyhetssaker tilknyttet programproduksjon, dreide det seg altså gjerne om kultur- og underholdningsstoff.

Det er også verdt å merke seg at det var påfallende få forsidesaker som omhandlet økonomistoff i undersøkelsens utvalg. Dette kan komme av at økonomistoff vanligvis er av en mer komplisert karakter enn for eksempel kultur- og underholdningsstoff, og at økonomisaker derfor hadde lavere nyhetsverdi enn andre områder for publisering blant topp 10-saker på forsiden. At den nettavis-lignende forsiden av nrk.no inneholdt mye stoff om kriminalitet er ikke overraskende, ettersom slike saker gjerne utgjør hendelsesnyheter av en dramatisk art. Mer overraskende er det kanskje at det forekom relativt få saker om ulykker (8%) blant topp 10-saker på forsiden. En lav forekomst av værsaker på forsiden kan delvis forklares med at NRK-nyheter som omhandler været i hovedsak publiseres på yr.no.

 

Figur 5.3.1: Innhold på nrk.no-forsiden, prosent (n=1192 artikler).

På nettstedet som helhet ble det i 2009 imidlertid publisert mest nyheter som omhandlet sosiale spørsmål – 24% – etterfulgt av kultur- og underholdningsnyheter, med 20% (figur 5.3.2). Kultur- og underholdningsnyheter – altså artikler som omhandler kunst og høykultur, populærkultur, kuriosa, kongestoff, markeringer og tidsspesifikke saker og saker som omhandlet mediene – utgjorde med andre ord en vesentlig del av nyhetsinnholdet publisert på nrk.no i løpet av året sett under ett. Her antas det at sosiale spørsmål utgjør størsteparten av innholdet i utvalget fordi det under denne kategorien ble registrert alle nyheter fra helse- og utdanningssystemet. Ettersom mye av innholdet i utvalget også besto av lokalstoff av en sosial art, utgjør altså dette den største kategorien nyheter på nettstedet som helhet i 2009. Ellers inneholdt nettstedet som helhet en mindre andel kriminalstoff enn det som ble prioritert blant topp 10-saker på forsiden. Stoffprioriteringen for øvrig samsvarer til en viss grad, da nyheter om økonomi, vær og teknologi og vitenskap verken er bredt dekket på forsiden eller på nettstedet som helhet.

 

Figur 5.3.2: Innhold på nrk.no, prosent (n=2162 artikler).

I det følgende blir de ulike tematiske innholdskategoriene illustrert i figur 5.3.1 og 5.3.2 presentert i detalj. Her skal vi se nærmere på fordeling av utenriksstoffet, nyheter fra kultur- og underholdningssektoren, krimsaker, politikk, sosiale spørsmål og sport. Fordelingen av stoff mellom forsiden og innholdet i nettstedet for øvrig presenteres som sammenligninger mellom de to.

Et av de tydeligste funnene i denne analysen er at utenriksstoffet ble prioritert annerledes på forsiden enn på nettsiden som helhet. Som figur 5.3.3 viser inneholdt utvalget fra nettsiden som helhet kun 2% internasjonale nyheter, mens forsiden inneholdt 23% utenriksnyheter. Dette må kunne sies å utgjøre en vesentlig forskjell. Denne differansen illustrerer at nrk.no forsiden var å anse som en nasjonal publikasjonsplattform på linje med de store nettavisene, og at stoffprioriteringen på forsiden derfor i større grad enn innholdet som helhet reflekterte den type nyhetsagenda man kan forvente av et riksmedium.

 

Figur 5.3.3: Forholdet mellom utenriks- og innenriksnyheter på forsiden og innhold, prosent (forsiden n= 1190 artikler, innhold n=2161 artikler).

Analysen viser også at det forelå ulikheter i tema for utenriksstoffet mellom nettstedet som helhet og prioriteringen på forsiden. Utenriksstoffet på nrk.no-forsiden omhandlet, som figur 5.3.4 viser, i størst grad politikk (34%), etterfulgt av 19% kriminalitet og 18% kultur- og underholdningsstoff. Her utgjorde altså politikkstoffet en betydelig større andel av utenriksstoffet på forsiden enn andre stoffområder. I den grad utenriksstoff er interessant for det norske nyhetspublikum, er det ikke overraskende at mye av dette omhandler politiske saker. Politisk utenriksstoff har generelt sett høy nyhetsverdi, i hvert fall i den grad nyhetene omhandler politiske personligheter, politiske prosesser, og krig og uroligheter. Herunder er det verdt å merke seg at saker som omhandlet krig, terrorisme og politisk vold er kodet som politikk. At det var en lav forekomst av internasjonale sosiale spørsmål på forsiden er heller ikke uventet, da slike saksområder har en tendens til å ha liten internasjonal relevans. Litt overraskende er det at det forelå såpass lite internasjonalt økonomistoff i utvalget fra 2009, ettersom året var preget av den såkalte internasjonale finanskrisen.

 

Figur 5.3.4: Utenriksstoff nrk.no-forsiden, prosent (n=269 artikler).

For internasjonale nyhetssaker publisert på nettstedet som helhet ser vi en litt annen prioritering enn på forsiden (figur 5.3.5). Det må poengteres her at det kun foreligger 50 rene utenriksartikler i vårt utvalg i datasett (2). Tema for disse sakene dreide seg også i størst grad om politikk (13 artikler), etterfulgt av kultur og underholdningsstoff (12 artikler). Til gjengjeld var kriminalsaker nærmest fraværende i utenrikssakene i innholdet som helhet (kun 1 artikkel), mens økonomistoff var bedre representert her enn i utenriksstoffet på forsiden. Tross lite utvalg antyder disse tallene altså en prioritering av utenriksstoffet som tilsier at økonomistoff i liten grad ble løftet opp på forsiden i forhold til den mengden økonomistoff nettstedet som helhet kunne by på. Med kriminalitet var det omvendt.

 

Figur 5.3.5: Utenriksstoff nrk.no innhold, antall artikler (n=50 artikler).

Ser vi nærmere på kultur- og underholdningsnyhetene, som utgjorde en stor del av det tekstbaserte nyhetsinnholdet på nrk.no i 2009 både generelt sett og på forsiden, viser det seg ulikheter i tema. Forsiden var, som figur 5.3.6 viser, preget av like mengder kuriosastoff og nyheter fra populærkulturen (begge 33%). Denne prioriteringen var reflektert også i kultur- og underholdningsstoffet på nettstedet som helhet. Dette fokuset kan muligens forklares med at innholdet som helhet var preget av lokal- og regionalsaker, og at tematisk fordeling på forsiden var tilsvarende vektet etter nettavisprioriteringer hvor populærkultur og kuriosa har høy nyhetsverdi. Forklaringen på at kategorien ”Annet” under kultur og underholdning på forsiden var såpass høy som 18% kan ligge i NRKs praksis med egenpromotering høyt oppe på forsiden. Herunder finner man gjerne linker til NRKs nett-tv. Disse er i analysen kategorisert som ”annet innhold” ettersom de ikke utgjør tekstbaserte nyhetsartikler, men henviser til kultur- underholdningsinnhold produsert av NRK.

 

Figur 5.3.6: Kultur- og underholdningsnyheter nrk.no-forsiden og innhold, prosent (forsiden n=268 artikler; innhold n=444 artikler).

En stor del av kultur- og underholdningsnyhetene på nrk.no-forsiden (33%) er klassifisert som kuriosa. Kuriosastoff er gjerne saker som har en viss nyhetsverdi. Slike saker har en tendens til å være en del av nyhetsbildet til enhver nyhetsformidler, og i fjernsynsnyhetene er de gjerne lagt som siste sak i sendingen. Kuriosasaker innebærer ofte en humoristisk eller oppsiktsvekkende vinkling. I nettaviser kan nyheter med kuriosavinkling anses som verdifulle fordi de gjerne fører til mange klikk. I henhold til dette kan man si at funn fra kultur- og underholdningsdekningen igjen tyder på at forsiden av nrk.no fungerte på samme måte som en typisk nettavis. Tabell 5.3.1 viser noen eksempler på kuriosasaker publisert på nrk.no-forsiden i 2009.

Forsidetittel	URL
Betalte 5770 kroner for én øl	http://www.nrk.no/programmer/tv/fbi/1.6476233
Diaréhotell får ny sjanse	http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.6897203
Hønsehauken braklanda i stova	http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.6440330
Nazi-gnomer mot rasisme	http://nrk.no/nyheter/verden/1.6819557
Fant afrikaner i kjellerboden	http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.6439194
Forsiktig! Flere krasjer i dag	http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.6863406
Hjort stormet ølutsalg	http://fil.nrk.no/nyheter/verden/1.6522251
Grand blir nærmest “hermetisk stengt”	http://www.nrk.no/nyheter/nobels_fredspris/1.6893280
Filmet våryre ulver	http://www.nrk.no/magasin/natur/1.6521410
Hval strandet i Vadsø	http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.6520407
Slik har du aldri sett malermester Obama	http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/valg_usa/1.6440087
Verdens snåleste lover	http://www.nrk.no/programmer/tv/fbi/1.6580964
Selskapssjuk mink	http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.6581107
Han har kjøpt 137 bilar på 63 år	http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.6819799

Tabell 5.3.1: Eksempler på kuriosasaker på nrk.no forsiden i 2009.

En sammenligning mellom hvordan kriminalitetsstoffet fordelte seg langs ulike innholdskategorier illustrerer igjen hvordan nyhetsformidlingen på forsiden av nrk.no i stor grad fremstod lik forsiden av en nettavis – med hendelsesnyheter, underholdningsstoff og kriminalitet blant det prioriterte stoffet. Kriminalsakene på nrk.no-forsiden dreide seg for det meste om mord og mistenkelige dødsfall. Denne kategorien utgjorde 44% av kriminalsakene blant topp 10. Ettersom innholdet på nrk.no for øvrig i stor grad var av lokal karakter, handlet mye av kriminalsakene i innholdsanalysen om voldsepisoder, forseelser og ulike typer småkriminalitet, som hærverk, fyllekjøring og andre trafikkforseelser. Figur 5.3.7 sammenstiller fordelingen av kriminalstoffet på forsiden og i innholdet som helhet.

 

Figur 5.3.7: Kriminalitet nrk.no forsiden og innhold, prosent (forsiden n=223 artikler; innhold n=290 artikler).

Fordeling av hovedinnhold på forsiden (se figur 5.3.1 over) viste at politikk utgjorde 18% av innholdet på nrk.no-forsiden. Figur 5.3.8 viser fordelingen av tema innenfor denne kategorien. I tråd med den nasjonale nyhetsagendaen forsiden av nrk.no formidler, var politikkstoffet her dominert av nyheter fra rikspolitikken, med partipolitikk, velgeroppslutning og nyheter fra Stortinget. I tillegg hadde forsiden bred dekning av saker som omhandlet krig, terrorisme og politisk vold, herunder situasjonen i Afghanistan, Irak og Midtøsten. Figuren viser videre den ulike vektingen av regional- og lokalpolitikk mellom forsiden og innholdet som helhet. Politiske nyheter på nettstedet som helhet reflekter nrk.nos regionale profil, med forventet høyest konsentrasjon av regional- og lokalnyheter med 45%.

 

Figur 5.3.8: Politikk nrk.no-forsiden og innhold, prosent (forsiden n=214 artikler; innhold n=293 artikler).

Her kommer forskjellene mellom forsiden og ”innsiden” av nrk.no som nyhetsformidler tydelig fram. Regionale og lokale spørsmål, som utgjorde hele 45% av politikksakene, er nærmest fraværende på forsiden. Omvendt representerte saker om krig, terrorisme og politisk vold kun en liten del (4%) av nyhetssaker om politikk på hele nettstedet, mens temaet ble prioritert i høy grad på forsiden (27%). Analysen viser altså NRKs tosidige rolle som nyhetsformidler på nettet: nrk.no er på den ene siden et nettsted basert på nyhetsproduksjon i distriktene. Dette gir et vell av saker om lokale forhold som en ikke finner for eksempel hos de store kommersielle riksdekkende nettavisene. På den annen side er nrk.no en hendelsesorientert nyhetsformidler på linje med nettaviser. Ulike journalistiske prioriteringer på forsiden og i innholdet som helhet fører med andre ord til synlige forskjeller mellom hvordan NRK som nyhetsorganisasjon vekter bredde og ”topp” i nyhetsformidlingen.

Saker som omhandlet sosiale spørsmål på nrk.no-forsiden dreide seg, som figur 5.3.9 viser, for det meste om helse, med 29% av sakene, etterfulgt av 23% forbrukerstoff. Denne tematiske fordelingen gjenspeiles i nyhetsinnholdet på nrk.no generelt sett. Forbrukersaker her handlet mye om banktjenester, selvangivelse og personlig økonomi, samt dagligvarehandel, mens de store helsesakene i vårt utvalg fokuserte på pasientjournaler og svineinfluensa. Denne fordelingen reflekterer til dels nyhetsverdien av helsesaker, til dels i hvilken grad helse var på nyhetsagendaen i 2009, og til dels i hvilken grad norsk journalistikk generelt sett har et utpreget forbrukerfokus⁶⁶. Både på forsiden og i innholdet som helhet var kategorien ”Annet” stor. Dette kan forklares med at saksområder som sosiale spørsmål omfatter er komplekse og varierte. Under ”Annet” finner vi dessuten en del saker som kan omtales som ren informasjonsformidling⁶⁷. Saker under ”Annet” utgjorde antakelig en stor del av innholdet under sosiale spørsmål igjen på grunn av sterkt lokalt fokus i nyhetsdekningen på nettstedet generelt sett⁶⁸.

 

Figur 5.3.9: Sosiale spørsmål nrk.no-forsiden og innhold, prosent (forside n=162 artikler; innhold n=520 artikler).

Sportsnyhetsdekningen på nrk.no i 2009 handlet i stor grad om resultatformidling og dekning av omliggende sportsutøvelse (figur 5.3.10). Dette inkluderer saker som omhandler salg av spillere, trenerbytte, skader og treningsopplegg. Sportsdekningen på nrk.no var i størst grad fokusert på aktiviteten i sportsgrenene og resultatene herfra, både på forsiden og i innholdet som helhet. Her er det likevel verdt å merke seg at det var klarere fokus på sportsresultater i innholdet som helhet enn på forsiden. Dette kan muligens igjen forklares med nyhetsinnholdets lokale og regionale fokus. Nyhetene på nrk.no inneholdt for øvrig en relativt høy andel sportsnyheter, altså sportsrelaterte saker som handlet om mer bakenforliggende tema som økonomi, politikk og strategier⁶⁹. Dette kan tyde på at sportsfeltet generelt sett ble behandlet journalistisk, og at sportsnyheter ble ansett som nyhetsverdige for nrk.no-forsiden.

 

Figur 5.3.10: Sport nrk.no-forsiden og innhold, prosent (forsiden n=170 artikler; innhold n=220 artikler).

I denne gjennomgangen har vi sett på hvordan nyhetsinnholdet var prioritert på forsiden og på nettstedet nrk.no som helhet i 2009. Sammenligning viser først og fremst NRKs tosidige rolle på nettet. På den ene siden utgjorde forsiden av nrk.no i 2009 en nasjonal nyhetsformidler som stort sett fremstod som en nettavis med hendelsesnyheter, underholdningsstoff, kriminalsaker og den nasjonale politiske agendaen i fokus. Forsiden var dermed å regne som en nasjonal publiseringsplattform – som et riksmedium med en nasjonal nyhetsagenda. På den andre siden utgjorde nettstedet som helhet først og fremst en publiseringsplattform for NRKs nyhetsproduksjon på distriktskontornivå, med mye lokalt og regionalt stoff. Dette gjenspeiles i den ulike redaksjonelle prioriteringen mellom forsiden og nettstedet som helhet i 2009.

Generelt sett hadde nrk.no-forsiden i 2009 en annen tematisk profil enn nettstedet som helhet. Forsiden var preget av nyheter fra kultur- og underholdningssektoren, kriminalstoff og den nasjonale politiske agendaen, mens nettstedet som helhet prioriterte sosiale spørsmål og kultur- og underholdningsstoff. På et overordnet plan kan denne ulike redaksjonelle prioriteringen igjen forklares med hvordan forsiden var å anse som nasjonal nettavis, mens nettstedet som helhet reflekterte distriktskontorenes nyhetsproduksjon. Denne konklusjonen kan trekkes på bakgrunn av funn fra innholdsanalysene. For det første inneholdt nettstedet som helhet i større grad regionale og lokale politiske saker enn forsiden, som prioriterte den nasjonale politiske agendaen og hadde lite lokalpolitikk blant topp 10-saker. For det andre forekom det langt flere utenrikssaker på forsiden enn i innholdet som helhet. For det tredje var kriminalstoffet prioritert forskjellig, med størst andel mord og mistenkelige dødsfall på forsiden, og mest voldsepisoder og forseelser på nettstedet som helhet. For det fjerde inneholdt nettstedet som helhet mer sportsresultater enn forsiden, som i større grad prioriterte sportsnyheter som var mer prosess- enn resultatorienterte. Analysen viser også i relativt store mengder saker registrert som ”Annet” i innholdet som helhet, noe som tyder på at distriktskontorene publiserte en del nyheter av lokal karakter som vanskelig lar seg klassifisere etter et kodesystem designet basert på nyhetsprofilen i den nasjonale nyhetsformidlingen.

Analysen viser at prioriteringen på forsiden og i innholdet som helhet samsvarte innen kultur- og underholdningsstoffet, som særlig fokuserte på kuriosa og nyheter fra populærkulturen. Det er også verd å merke seg at analysen viste at det var det samsvar mellom lav prioritering av de samme saksområdene både på forsiden og i innholdet generelt sett. Nyheter som omhandlet teknologi og vitenskap, vær og økonomi var lavt prioritert begge steder. Ved utgangen av 2009 har globalmenyen på nrk.no et eget menypunkt for ”Teknologi og vitenskap”. Det er for tidlig å si om denne endringen vil medføre en annen prioritering av dette stoffet. Det faktum at det forekom lite værsaker i datasettet kan forklares med NRKs involvering i værnettstedet yr.no, der NRK-journalister som nevnt også publiserte værnyheter i 2009. Få tilfeller av økonominyheter både på forsiden og i innholdet for øvrig er kanskje det mest overraskende funnet i forhold til områder som ble lavt prioritert på nettet, ettersom 2009 var preget av finanskrise i mange sektorer.

5.3.2 Prioritering på forsiden^

Innholdsanalysen av forsiden av nrk.no viste at denne fungerer som en nettavis, med en nasjonal nyhetsagenda. Tabell 5.3.2 gir et inntrykk av hvordan nyhetsvurderingen ble gjort av nettredaksjonen for nrk.no-forsiden på våre utvalgte datoer for 2009. På tross av mye kultur- og underholdningsstoff blant topp 10-sakene på forsiden, utgjorde dette stoffet sjelden hovedoppslaget. Kultur- og underholdningsstoff utgjorde 26% av sakene blant topp 10, mens disse kun var hovedoppslag i 6% av publiseringstilfellene. Til sammenligning ser vi at selv om antall værsaker ikke utgjorde mer enn 2% av antall saker på forsidens topp 10, ble disse prioritert som hovedoppslag i 18% av tilfellene en værsak ble publisert. Av dette kan vi slutte at værsaker, om ikke ansett som nyhetsverdige i seg selv da de kun utgjorde 2% av innholdet på forsiden, ble høyt prioritert da de først ble rapportert. Også politikk og kriminalitet nådde oftere toppnivå enn andre tema da de først ble publisert blant topp 10-saker på forsiden. Den ene saken som omhandlet teknologi og vitenskap i utvalget var samtidig hovedoppslaget⁷⁰.

Innhold	Antall artikler	Prosent av innhold	Antall ganger hovedoppslag	Prosent hovedoppslag av antall saker
Kultur og underholdning	268	26%	17	6%
Kriminalitet	223	18%	34	15%
Politikk	215	18%	35	16%
Sosiale spørsmål	161	13%	2	1%
Sport	170	13%	13	8%
Ulykker	97	8%	9	9%
Vær	33	2%	6	18%
Økonomi	24	2%	2	8%
Teknologi og vitenskap	1	0%	1	100%
Total	1192	100%	119	–

Tabell 5.3.2: Innhold topp 10-saker på nrk.no-forsiden (n=1192).

Prioriteringen av saksområder på forsiden kan ellers illustreres med søylersom viser hvilken type saker som prioriteres i de 5 første sakene under hovedoppslaget (figur 5.3.11).

 

Figur 5.3.11: Oppslag på forsiden nrk.no, antall saker, n=119.

Prioriteringen av saker på nrk.no-forsiden viser at politikk utgjorde flest hovedoppslag på forsiden, og at kriminalitet var sterkt representert på alle topp 5-feltene. Samtidig viser tallene at kultur og underholdning, på tross av å ha vært det sterkest representerte saksområde på forsiden, oftere utgjorde fjerdeoppslaget og lavere. Sosiale spørsmål var høyt prioritert, men utgjorde oftest andreoppslaget, mens sportssakene oftest lå på tredjeplass. Den tematiske fordelingen av saker på forsiden reflekterer med andre ord en relativt normal og forventet dagsordenprioritering for en nasjonal nyhetsformidler – med politikk og kriminalitet på topp, etterfulgt av mer kriminalitet og sosiale spørsmål. Lavere på agendaen fant vi igjen krim, politikk og sport.

Det er oss bekjent ikke foretatt lignende undersøkelser av nettsider det er naturlig å sammenligne nrk.no med. Men i den grad det er mulig å gjøre sammenligninger på tvers av medier, kan vi sammenligne tematisk prioritering av hovedoppslag mellom nrk.no i 2009, NRK Dagsrevyen i 2007, TV 2 Nyhetene i 2007 og avisforsider i 1999. Figur 5.3.12 viser en slik sammenligning. Her ser vi at nrk.no vektla kriminalitet i større grad i sine hovedoppslag i 2009 enn de andre mediene, på samme måte som nrk.no rangerer høyest på politikk. Motsatt var økonomi og sosiale spørsmål sjeldnere blant hovedoppslagene på nrk.no-forsiden enn det tilfellet var blant de andre mediene. Grafen viser også at politikk og sosiale spørsmål har vært høyt prioriterte stoffområder i NRK Dagsrevyen og TV 2 Nyhetene, mens økonomistoff oftere utgjorde avisenes hovedoppslag i 1999. I tillegg ser vi at ulykker og sport har vært relativt likt prioritert på tvers av mediene i disse undersøkelsene. Den høye forekomsten av kriminalsaker på nrk.no forsiden i forhold til de andre mediene kan muligens forklares ut fra nettavisens egenart, som gjerne fokuserer på hendelsesnyheter og dramatiske saker som har lavere nyhetsverdi i en kveldssending på fjernsyn eller på avisforsider, da avis og tv i større grad reflekterer dagsorden som helhet der en nettavis kan gi leserne en rask oppdatering om hendelser som nettopp har skjedd.

 

Figur 5.3.12: Hovedoppslag nrk.no (n=119) sammenlignet med tv-nyheter NRK og TV 2 i 2007⁷¹ og 10 avisforsider 1999⁷², prosenter. I tillegg hadde nrk.no 1% hovedoppslag om teknologi og vitenskap som ikke er tatt med i denne oversikten da denne variabelen ikke er med i øvrige undersøkelsene.

Noen av ulikhetene i redaksjonelle vurderinger kan altså tilskrives medieformer. Nyhetsagendaen på fjernsyn er utsatt for en hardere prioritering enn nyheter på nett, hvor flere saker kan eksponeres samtidig, og også skiftes ut hyppig. En oppdatert analyse av papiravisenes forsidesaker ville trolig vise at praksisen her har endret seg de siste 10 årene. For eksempel er det grunn til å tro at enkelte løssalgsavisers profilering av forbrukerjournalistikk på forsiden har økt siden 1999. Likevel gir en slik sammenstilling et inntrykk av hvordan NRKs nyhetsprioriteringer på forsiden av hovednettstedet nrk.no skiller seg fra redaksjonelle praksiser i andre, tradisjonelle medier.

5.3.3 Stofftyper^

I analysen av innholdet på nrk.no som helhet har vi klassifisert nyhetsstoffet i utvalget i henhold til hva slags journalistisk sjanger artikkelen kan sies å tilhøre. Dette var i første omgang gjort for å kunne registrere andelen notiser i utvalget. Notiser er korte nyhetsmeldinger som sjelden gir dybdeinformasjon om hendelser⁷³ var ferdigstilt, kryssjekket vi andelen notiser i den manuelle kvantitative innholdsanalysen (av datasett (2)) med funn fra den automatiserte analysen som talte antall ord i hver artikkel. Basert på en antakelse om at en notis rimeligvis kan kjennes igjen ved at den har 80 eller færre ord, fant vi samsvar mellom innholdsanalysens 10% notiser og 10% artikler på 80 ord eller mindre i den automatiserte analysen. )). Vi var interessert å i måle i hvilken grad innholdet på nrk.no som helhet innholdt mange eller få av disse korte sakene som vanligvis er enkle å publisere, i den grad de krever mindre journalistisk arbeid enn vanlige nyhetsartikler. Figur 5.3.13 gir en oversikt over fordelingen mellom ulike stofftyper. Undersøkelsen viser at mesteparten av det tekstbaserte nyhetsinnholdet publisert på nrk.no i 2009 generelt besto av artikler (80%), mens 10% av materialet utgjorde korte notiser. Bakgrunnsartikler utgjorde kun en liten del av utvalget, det samme gjaldt anmeldelser av filmer, musikk og andre kulturelle uttrykk. Anmeldelser og bakgrunnsatikler forekom med andre ord sjelden i vårt utvalg. Lav andel anmeldelser kommer av at utvalget ikke innehold artikler publisert på enkelte programtilknyttede delnettsteder på nrk.no, for eksempel det tilknyttet Lydverket. ”Annet” i denne sammenheng består for det meste av billedserier⁷⁴.

 

Figur 5.3.13: Stofftyper nrk.no, prosent (n=2162).

Figur 5.3.14 gir en oversikt over hva notisene omhandlet. Notisene i utvalget handlet i størst grad om ulykker (hele 33%) etterfulgt av 18% notiser om kriminalitet. Denne fordelingen av stofftyper under notiser er ikke overraskende, ettersom meldinger som omhandler visse typer kriminelle handlinger og ulykker gjerne publiseres nettopp som korte meldinger, som eventuelt oppdateres og bygges ut senere. Resten av notisene fordeler seg relativt jevnt over de tematiske områdene, med færrest notiser som omhandlet økonomi. Dette er i samsvar med den tematiske fordelingen av innholdet på nettstedet som helhet.

 

Figur 5.3.14: Notiser nrk.no, prosent (n=221).

Av de 2162 nyhetsartiklerne som ble analysert, ble kun 16 artikler klassifisert som bakgrunnsartikler. Disse sakene bar preg av å være mer feature- og reportasjeorientert enn vanlige nyhetsartikler. I tillegg skilte den visuelle presentasjonen av stoffet seg fra nyhetsstoffet generelt sett. Blant annet inneholdt bakgrunnsartiklene større faktabokser, slik også nyhetsreportasjene i aviser gjerne gjør. Det lave antallet bakgrunnsartikler i utvalget kan sies å gjenspeile det generelle inntrykket undersøkelsen gir av nrk.no som nyhetsnettsted: det er først og fremst hendelsesdrevet på forsiden, og lokaldrevet innholdsmessig som helhet. Ettersom NRK i hovedsak er en kringkastingsinstitusjon er det dessuten rimelig å anta at ressurser til journalistiske tiltak som tilfører dybde og perspektiv til nyhetsbildet prioriteres for produksjon på radio og tv. Studier har vist at i visse sammenhenger anses nettet fremdeles som en publiseringsplattform med lavere status en papir, tv og radio. Dette kan for eksempel tenkes å komme til uttrykk ved at tradisjonelle gravejournalistiske verdier hittil i begrenset grad er overført til nettpublikasjon innen etablerte medieorganisasjoner⁷⁵.

Tabell 5.3.3 gir en oversikt over samtlige bakgrunnsartikler i utvalget, som viser tematisk spredning, med forventet hovedfokus på politikk. Her foreligger også tre saker som er programtilknyttet, og som også kan sies å utgjøre promotering av eget innhold – sakene ”Fra Sløvåg til Elfenbenskysten”, ”TV-serie om Roald Amundsen” og ”The Guardian ble kneblet, men Brennpunkt publiserte”. I disse tilfellene har NRK med andre ord tatt i bruk nettets muligheter for å publisere bakgrunnsmateriale for institusjonens øvrige produksjon.

Tittel	Innhold	URL (per 10.04.10)
Rømte barn blir ikke meldt	Sosiale spørsmål	http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6438234
Positive til oljeutbygging	Sosiale spørsmål	http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/valg_2009_nordland/1.6776493
Fra Sløvåg til Elfenbenskysten	Sosiale spørsmål	http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.6778123
TV-serie om Roald Amundsen	Kultur	http://www.nrk.no/magasin/natur/1.6444320
Reality redder kanaler i krise	Kultur	http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.6777308
Historien bak “Lolita”	Kultur	http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.6521222
Mer om drapene på Søndre Land	Kriminalitet	http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.6436078
Frelseren Drillo	Sport	http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/1.6476118
Barnslig å sutre over VM-trasé	Sport	http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.6476324
Mer om maktkampen i Sametinget	Politikk	http://www.nrk.no/kanal/nrk_sami_radio/1.6475378
Det samiske dilemma	Politikk	http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/valg_2009_troms_og_finnmark/1.6733892
The Guardian ble kneblet, men Brennpunkt publiserte	Politikk	http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.6819334
Møtte Obama på Kennedyfest	Politikk	http://www.nrk.no/nyheter/nobels_fredspris/1.6896986
Miljøfokuset forsvant	Politikk	http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/valg/valg_2009/1.6777473
Kamp bak kulissene hos Ap-Raymond	Politikk	http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/valg/valg_2009/1.6778549
Bente Thorsen til Stortinget	Politikk	http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/valg_2009_rogaland/1.6778550

Tabell 5.3.3: Samtlige 16 bakgrunnsartikler i utvalget (n=2162).

Analysen av fordelingen mellom ulike stofftyper i nyhetsutvalget fra nrk.no i 2009 viser at NRK i høy grad opererte som en artikkelbasert nyhetsformidler på nettet, i og med at andelen notiser kun er 10%. I den grad innholdet bestod av notiser, omhandlet disse i størst grad naturlige notistema som ulykker og kriminelle handlinger. Det faktum at utvalget kun inneholdt et begrenset antall bakgrunnsartikler kan imidlertid tyde på at NRK ikke utnytter fullt ut nettets potensial i forhold til å tilby bakgrunnsstoff til publikum. Samtidig reflekterer også dette funnet at nrk.no når det gjelder tekstbasert innhold først og fremst utgjør publiseringsplattform for hendelsesnyheter og lokal- og regionalnyheter fra distriktskontorene.

Denne problemstillingen har spurt hvordan nyhetstilbudet på nrk.no i 2009 fordelte seg over ulike tematiske kategorier, og hvordan ulike nyhetstema ble prioritert på forsiden og ”innsiden”. Her har vi presentert funnene fra analysen gjennom å foreta en sammenligning av stoffprioriteringen på forsiden og i innholdet som helhet. Analysen viste først og fremst at NRK hadde en bred nyhetsdekning på nettet i 2009. Alle ordinære journalistiske tema ble dekket innenfor økonomi, politikk, sosiale spørsmål, kriminalitet, ulykker, kultur- og underholdning, sport og vær, med mindre fokus på teknologi og vitenskap. Hovedfunnet må allikevel sies å være at det forelå en til dels betydelig forskjell mellom hvordan stoff ble prioritert på forsiden av nrk.no og på nettstedet som helhet, særlig når det gjaldt utenriksstoff, og til dels også når det gjaldt kultur- og underholdningsstoffet og nyheter om sosiale spørsmål. Dette tyder på at NRK har en tosidig rolle på nettet. På den ene siden fungerer forsiden som en nettavis med nasjonal nyhetsagenda. På den andre siden fungerer nettestedet for øvrig som en publiseringsplattform for nyhetsproduksjonen til NRKs distriktskontorer.

 

Konklusjon:

 

• Nyhetstilbudet på nrk.no i 2009 dekket alle ordinære typer nyhetsinnhold innenfor økonomi, politikk, sosiale spørsmål, kriminalitet, ulykker, kultur- og underholdning, sport og vær, med mindre fokus på teknologi og vitenskap.
• Det forelå en til dels betydelig forskjell mellom nyhetsinnholdet på nrk.no-forsiden og innholdet som helhet. Dette tyder på at NRK gjennom forsiden opererte som en nettavis, mens nettstedet som helhet reflekterer strukturen i organisasjonen NRK, hvor distriktskontorene er sentrale nyhetsprodusenter.
• Forsiden av nrk.no prioriterte utenriksnyheter i større grad enn nyhetsproduksjonen i innholdet som helhet.
• Forsiden av nrk.no prioriterte kultur og underholdningsstoff, mens nettstedet som helhet inneholdt størst andel nyheter innenfor kategorien sosiale spørsmål.

 

5.4 I hvilken grad og hvordan var nyhetstilbudet på nett koblet sammen, til andre
deler av NRKs tilbud og til eksterne aktører?^

Forrige problemstilling tok for seg ett aspekt ved kravet om å fakta- og bakgrunnsinformasjon for nyheter, debatt og aktuelle samfunnsspørsmål egnet til å tilføre dybde og perspektiv til nyhetsbildet. Denne fjerde problemstillingen tar for seg et annet sentralt aspekt ved dette kravet: Bruk av hyperlenker og andre typer henvisninger. Slike lenker er et definerende trekk ved web’en som medieplattform. Ved hjelp av lenker kobles ulike deler sammen. Dette kan skape forbindelser for eksempel mellom tidligere omtaler av samme sakskompleks. Særlig er bruk av eksterne lenker – altså til andre domener, kilder og aktører – viktig i denne sammenheng. Dette kan bidra til å skape kontekstualiserende forbindelser av ulik art.

For å belyse NRKs praksis på dette området i 2009 presenterer vi data om intern og ekstern lenkebruk fra den automatiserte kvantitative analysen av datasett (1) samt fra datasett (4) i form av case-studien av dekningen av klimatoppmøtet i København (5.4.1). For å få et mer fullstendig bilde av andre typer sammenkoblinger som kan legge til rette for tilegnelse av bakgrunnsinformasjon om nyhetssaker vurderes så bruken av kontekstualiserende interne lenker (i form av ”kontekstbokser”) i den tekstbaserte nyhetsformidlingen (5.4.3). Denne analysen bygger på datasett (2), altså den manuelle kvantitative analysen. Analyse av datasett (4) brukes til slutt for å belyse NRKs sammenkoblinger i nyhetsformidlingen ved å se på henvisninger fra nyhetssendinger på tv til nrk.no (5.4.2)⁷⁶.

5.4.1 Interne og eksterne lenker i tekstbasert nyhetsformidling på nrk.no^

Det er en utbredt oppfatning at god bruk av lenker i journalistisk formidling kan bidra til større informasjonsbredde og -dybde. Bruk av eksterne lenker har imidlertid den konsekvens at brukerne ”sendes bort”, noe som kan anses som problematisk enten av kommersielle årsaker eller med tanke på etiske hensyn og spørsmål om troverdighet. Likevel bør det i denne sammenheng understrekes at det å distribuere ”trafikk” – altså brukere – til andre nettsteder ved lenking, ikke behøver å bli sett på som et ”tapsprosjekt”. Utstrakt bruk av lenker til eksterne nettsteder ses av mange nettpublisister som en viktig tjeneste å tilby brukerne. Mange kommersielle nettaviser, også norske, har slått inn på en slik linje. Lenking er et tilbud til interesserte brukere om mer informasjon, og fungerer også som dokumentasjon av kildemateriale. Det finnes likevel fortsatt nettaviser som er restriktive med å ”sende brukerne vekk” med eksterne lenker. Hvor flertallet av mediene havner i dette spørsmålet, er ingen opplagt sak. Empiriske studier har imidlertid vist begrensede funn av ekstern lenking⁷⁷.

Et forskningsprosjekt om nyheter på nettet gjennomført ved Goldsmith University i London konkluderte at homogeniteten som finnes blant tradisjonelle nyhetsmedier er overført til nettet. Analysen av 12 tradisjonelle nyhetsmedier i Storbritannia, inkludert BBC, med data primært fra 2008 viste at nettnyhetene til disse avisene sjelden lenket utenfor egen nyhetsdekning⁷⁸. I den grad lenkepraksisen var restriktiv, konkluderer forskerne bak den britiske undersøkelsen at disse nyhetsformidlerne som kollektive aktører fungerer som portvakter. Unntakene fra denne regelen var BBC og avisen The Independent. En case-studie av protestene i Tibet i mars 2008 viste at 60% av BBCs artikler om saken lenket ut til eksterne kilder, mens The Independent lenket til Wikipedia på bunnen av alle sine artikler. Case-studien viste også at BBCs lenkepraksis inkluderte lenker til øvrig BBC-innhold og relaterte saker.

Det er altså tendenser til at etablerte nyhetsaktører på nett er i ferd med å revidere en tidligere restriktiv holdning til bruk av eksterne lenker. Dette gjelder for eksempel BBC⁷⁹. Spørsmålet er hvordan NRK integrerte interne og eksterne lenker i sin tekstbaserte nyhetsformidling på nettet i 2009.

Vår analyse viser at 48% av nyhetssakene hadde minst en lenke inkorporert i teksten. De resterende 52% hadde ingen lenker. Altså lenket NRK i knappe halvparten av alle nyhetssakene. Tatt i betraktning at dette materialet inkluderer også helt korte notiser er dette ikke et overraskende tall. Mer interessant er imidlertid graden av lenking til eksterne kilder. Figur 5.4.1 viser fordelingen blant de nyhetssakene som inkluderte minst en lenke.

 

Figur 5.4.1: Bruk av interne og eksterne lenker i nyhetssaker på nrk.no (n= 74430)⁸⁰.

36% av artiklene hadde kun interne lenker, mens totalt 12% inkluderte minst en ekstern lenke (5% kun eksterne og 7% både interne og eksterne). Dette må sies å være et lavt tall for bruken av eksterne lenker. Bruken av lenker i nyhetssakene var i hovedsak koblinger mellom NRKs eget materiale. Funnene tyder på at NRK kun i moderat grad koblet sin nyhetsformidling til andre aktører gjennom bruk av hyperlenker i nyhetstekster⁸¹.

I case-studien av dekningen av klimatoppmøtet i København så vi også på bruken av lenker fra de tekstbaserte nyhetssakene. Analysen viser at bruken av eksterne lenker i saker om klimatoppmøtet var vesentlig høyere enn de gjennomsnittlige 12%. I dekningen av denne begivenheten hadde hele 38% av nyhetstekstene en eller flere eksterne lenker⁸². Det ble blant annet lenket til danske medier, andre medier i innland og utland, ulike organisasjoner, samt enkelte filer med dokumenter. En sak om Jonas Gahr Støre og Al Gores felles rapport om klimaendringer de siste tiårene, inneholdt for eksempel lenke til en fil med denne rapporten i sin helhet⁸³. I slike saker brukte NRK dermed lenkemulighetene til å gjøre utdypende informasjon tilgjengelig for leserne. Dette nyanserer bildet av lenkepraksisen på nrk.no. Det generelle bildet er at NRKs lenkepraksis er restriktiv når det gjelder peking til ekstern informasjon. Case-studien tyder imidlertid på at eksterne lenker brukes i større grad i dekningen av et komplekst saksfelt som klimatoppmøtet. Dette virker ikke urimelig: Det er i formidlingen av kompliserte saksforhold, når temaet er kontroversielt, eller når en hendelse inngår i sak under utvikling at nytten av koblinger til andre kilder er størst.

5.4.2 Kontekstbokser i tekstbasert nyhetsformidling på nrk.no^

For å få et mer fullstendig inntrykk av sammenkoblinger av nyhetsinnhold på nrk.no gjennomførte vi en analyse av bruken av kontekstbokser på nrk.no i 2009. Kontekstbokser er samlinger med interne lenker som følger en nyhetsartikkel. Konteksboksene inneholdt lenkesamlinger til tidligere saker innenfor samme tema, og boksens tittel lenker direkte til en tematisk samleside. Som figur 5.4.2 viser eksempler på, kan slike kontekstualiserende lenkesamlinger omhandle både generelle tema og mer spesifikke hendelser. I tillegg kan kontekstbokser fungere veiledende for leseren ved å tilføre bakgrunn og tilleggsinformasjon om mer langvarige saker på nyhetsagendaen. Der noen kontekstbokser samler alle saker som omhandler for eksempel ”Fremskrittspartiet” og ”Nasjonal transportplan”, er andre kontekstbokser mer dagsordenfokuserte, som for eksempel ”Drapssaken i Søndre Land” og ”Nordmenn stilt for retten i Kongo”⁸⁴.

 

Figur 5.4.2: Eksempler på kontekstbokser på nrk.no fra nyhetssaker. Skjermdumper tatt 14.04.10.

Vår analyse av datasett (2) viser at til sammen 16% av nyhetssakene inkluderte en slik kontekstboks. Det resterende store flertallet saker hadde ikke denne typen lenkesamlinger som kobler en nyhetsartikkel til tidligere og andre relevante NRK-produserte saker. Dette kan tyde på at flertallet av artiklene enten ikke var å regne som del av slike langvarige og større nyhetsagendaer, at få av artiklene kunne kobles til slike større tematiske delnettsider på nrk.no, eller at dette ikke er en gjennomført praksis i nyhetsformidlingen på nrk.no.

Figur 5.4.3 viser hvordan bruken av kontekstbokser fordelte seg mellom ulike tematiske nyhetskategorier. Bruken var mest utbredt i formidling av politikk og sport. Høy forekomst innenfor politikk kan ha å gjøre med det faktum at det forelå en kontekstboks omhandlende stortingsvalget 2009 for hvert fylke, og at de politiske partiene hadde hver sin kontekstboks. Høy forekomst innen sportsområdet reflekterer det faktum at for eksempel hvert lag i eliteserien for fotball for menn hadde egen kontekstboks. Både politikk og sport er med andre ord stofftyper som er egnet til kategorisering i kontekstbokser, enten det gjelder en langvarig politisk strid eller politiske partier, eller det gjelder et større sportsmesterskap eller et idrettslag. På samme måte er det mulig å forklare den begrensede bruken av kontekstbokser i formidlingen av nyheter om ulykker nettopp med henvisning til at slike nyheter gjerne er enestående og kortvarige. Til gjengjeld er det ikke noe ved stofftypen som tilsier at teknologi- og vitenskapsnyheter ikke skulle være tjent med tilsluttede kontekstuelle lenkesamlinger. Ellers reflekterer også fordelingen av kontekstbokser langs ulike tematiske innholdskategorier den generelle stoffprioriteringen i nyhetsformidlingen på nrk.no som helhet, i den grad også kultur- og underholdningsstoff har en større andel av kontekstbokser, mens økonomi igjen gir mindre utslag.

 

Figur 5.4.3: Kontekstbokser på nrk.no, prosent (n=341).

Tabell 5.4.1 gir eksempler på titler fra noen kontekstboksene brukt av NRK i nyhetsformidlingen i 2009.

Kontekstbokser (eksempler)	URL
Artic Frontiers	http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.6438981
Branner i Trøndelag	http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.6515275
Drapssaken i Søndre Land	http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.5073959
Finanskrisen 2008-2010	http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.6232246
Fremskrittspartiet	http://www.nrk.no/nyheter/1.6392848
Hamsunåret 2009	http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6391663
Høyre	http://www.nrk.no/nyheter/1.83984
Internett, PC og mobil	http://www.nrk.no/nyheter/1.2146757
Kiss	http://www.nrk.no/musikk/1.848617
Klimatoppmøtet i København	http://www.nrk.no/nyheter/klima/1.6766654
Kongefamilien	http://www.nrk.no/nyheter/1.237882
Nasjonal transportplan	http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6521188
Nobels fredspris 2009	http://www.nrk.no/nyheter/nobels_fredspris/1.6797392
Nordmenn stilt for retten i Kongo	http://www.nrk.no/nyheter/1.6607373
Politisk TV-reklame	http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.534139
Sametingsvalget 2009	http://www.nrk.no/kanal/nrk_sami_radio/valg_2009_sami_radio/1.6213036
Stortingsvalget 2009	http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/valg/valg_2009/1.5583174
Svineinfluensa	http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.6582130
Terrasaken	http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.4086680
Verdenscupen i Langrenn	http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/sport_nrk_ostfold/1.345760

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tabell 5.4.1: Eksempler på kontekstbokser på nrk.no.

Alt i alt utgjorde bruken av kontekstbokser i tekstbaserte nyhetssaker et begrenset innslag i nyhetsformidlingen på nrk.no i 2009. Et stort flertall av sakene manglet en slik sammenkoblende funksjonalitet. I de tilfellene slike bokser ble benyttet la de til rette for at brukerne kunne ”grave” i saksarkivet og danne seg et mer helhetlig inntrykk av et saksforhold eller et hendelsesforløp. Slik kunne kontekstboksene bidra til bakgrunnsinformasjon og et mer utvidet bilde av nyhetene. Siden disse samlingene kun inneholdt interne lenker var imidlertid et slikt utvidet bilde basert på nyhetene som formidlet av NRK alene. Bruk av kontekstbokser bidrar altså ikke til å endre inntrykket av NRKs eksterne lenkepraksis.

5.4.3 Henvisninger fra nyhetssendinger på tv til nrk.no^

For NRK som flermedial allmennkringkaster er det i tillegg til bruk av lenker på web’en også potensial for å koble sammen ulike deler av tilbudet med henvisninger i radio- og tv-program. Dette kan være med på å gi dybde og perspektiv til nyhetsbildet. I case-studien av dekningen av klimatoppmøtet har vi vurdert henvisningene fra Dagsrevyens (NRK1) hovedsending til nrk.no. Dette gir et partielt svar på spørsmålet om i hvilken grad nyhetssendingene på tv bruker nettilbudet til å gi dybde og perspektiv til nyhetsbildet.

Dagsrevyens dekning av klimatoppmøtet og klimaproblemene i perioden 1.-22. desember 2009 ble undersøkt med hensyn til i hvor stor grad det ble henvist til NRKs dekning av samme tema på nett. Analysen viser at det i fem av de 19 av sendingene i perioden som hadde dekning av møtet i København, ble henvist til klimarelaterte saker på nettsidene. Dekningen i en sending kunne bestå av flere enkeltsaker om toppmøtet. Dersom vi tar antall saker om toppmøtet som utgangspunkt, finner vi at det henvises til nrk.no i 9% av disse tilfellene. Normalt ble det bare henvist fra en av innslagene i hver sending.

Av de fem sendingene hvor det ble henvist til NRKs klimarelaterte nettdekning, ble brukerne i tre av tilfellene henvist til stoff på nettsidene som inneholdt andre saker enn de som ble presentert i Dagsrevysendingen. Dette var med andre ord henvisninger til ekstra materiale, og utgjorde ikke utdyping eller perspektivering av de konkrete saksforholdene som ble presentert i tv-sendingene. To av disse sendingene ga en kort introduksjon til saker fra nrk.no som ikke var direkte relatert til tv-innslagene. I det siste tilfellet var henvisningen en oppfordring til å se ”bilder av trøtte klimafolk” i en bildeserie på nettsidene.

I de resterende to av fem sendingene med henvisning til nrk.no fungerte sakene det ble henvist til som fordypning av innholdet i Dagsrevyen. For eksempel ble det i en av sendingene oppfordret til å følge utviklingen av demonstrasjoner og opptøyer i København på nrk.no utover natten. Tre artikler om opptøyene ble publisert på nrk.no samme dato. Disse hadde delvis et noe annet fokus, og inkluderte også andre stemmer enn innslagene i tv-sendingen. Ingen av nettsakene ble omtalt spesifikt i Dagsrevyen, men det ble vist bilde av den ene.

Av i alt 19 sendinger med dekning av klimatoppmøtet hadde altså bare fem sendinger henvisninger til mer stoff på nrk.no. Når bare to av disse igjen fulgte opp historiene i fjernsynssendingene, må det sies at i dekningen av toppmøtet på Dagsrevyen i liten grad var koblet sammen med nrk.no på en måte som kunne gi fordyping og perspektiv til temaene som ble tatt opp i fjernsynssendingene⁸⁵.

Denne case-studien gir ikke grunnlag for å si noe om hvor representativt dette var for forholdet mellom innholdet i nyhetssendingene i tv og NRKs nettilbud generelt i 2009⁸⁶. Man kan imidlertid anta at dekningen av klimamøtet i København, som var et stort og komplekst felt, ville ha egnet seg godt for å bruke nettet til å gi utdyping av sakene. Case’en representerte også en løpende oppdaterbar hendelse gjennom dagene møtet pågikk, både med tanke på delvis voldelige demonstrasjoner og utviklingen av selve forhandlingene. Nettet er i utgangspunktet velegnet som kanal for en slik kontinuerlig oppdatering, som til gjengjeld er vanskelig å få til i et fastlagt tv-kanalskjema. I slik henseende kunne man ha forventet at denne case-studien ville ha representert et tilfelle hvor NRK foretok hyppige henvisninger fra tv til nett.

Problemstilling 4 har undersøkt hvordan og i hvilken grad nyhetstilbudet på nrk.no ble koblet sammen og hvordan dette innholdet igjen ble koblet til andre deler av NRKs tilbud og til eksterne aktører. Ser vi våre analyser av NRKs lenkepraksis under ett dannes et bilde av kun begrensede sammenkoblinger. NRK benyttet interne lenker i relativt stor grad, også gjennom kontekstualiserende samlinger. Det generelle inntrykket av bruken av eksterne lenker er imidlertid at NRK er tilbakeholdne med å ”sende” brukere til andre kilder. For en ikke-kommersiell aktør som NRK kunne en mer aktiv og gjennomført bruk av eksterne lenker ha styrket formidlingen av fakta- og bakgrunnsinformasjon for nyheter, debatt og samfunnsspørsmål. Case-studien av klimatoppmøtet i København gir et eksempel på mer utstrakt slik bruk av eksterne kilder. Den samme case’en viser på den annen side kun sporadiske henvisninger fra tv-nyhetene til NRKs nett-tilbud. En bredere lenke- og henvisningspraksis enn den som fant sted i NRKs nyhetstilbud på nett i 2009 kan, som vist gjennom case’en og bruken av kontekstbokser, bidra til at publikum kan skaffe seg mer informasjon om sakene, og slik danne seg et mer helhetlig bilde av nyheter på dagsorden. At denne praksisen internt mellom NRKs nyhetstilbud var begrenset i 2009 kan tyde på at det foreløpig ikke foreligger en full utnyttelse av nettets potensial som plattform for bredde og fordypning i nyhetsformidlingen.

 

Konklusjon:

 

• Bruken av lenker i nyhetsdekningen var i hovedsak koblinger mellom NRKs eget materiale. NRK koblet kun i begrenset grad sin nyhetsformidling til andre aktører gjennom bruk av eksterne lenker.
• En case-studie av dekningen av klimatoppmøtet i København tyder imidlertid på at eksterne lenker brukes i større grad i dekningen av et komplekst saksfelt.
• Bruken av samlinger med kontekstualiserende lenker (kontekstbokser) i tekstbaserte nyhetssaker var begrenset, og kun basert på interne lenker.
• En avgrenset case-studie av henvisninger fra Dagsrevyen til nrk.no viser få tilfeller av slike henvisninger.

5.5 Hvordan ga NRKs nyhetsinnhold på nettet fakta og
bakgrunnsinformasjon sammenlignet med andre aktører og plattformer?^

Kravet om at NRKs nettilbud skal inkludere fakta- og bakgrunnsinformasjon for nyheter, debatt og aktuelle samfunnsspørsmål handler om å tilføre dybde og perspektiv til nyhetsbildet. En vurdering av oppfyllelsen av dette kravet bør derfor inkludere en analyse av konkrete vinklinger, kildebruk og tematiseringer i NRKs nettilbud, og disse sidene ved dekningen bør sammenlignes med det som finnes i andre medier. Det er åpenbart ikke praktisk mulig å gjøre slike analyser av hele nyhetsproduksjonen til NRK på nett i 2009. Vi har derfor valgt å angripe spørsmålet gjennom en mer detaljert case-studie av innholdet i dekningen av klimatoppmøtet i København i desember 2009.

Som grunnlag for analysen har vi alle tekstbaserte nyhetssaker publisert på nrk.no om klimatoppmøtet og København i perioden 1.-22. desember. Oppslagene om toppmøtet ble samlet på en egen samleside (nrk.no/nyheter/klima). Vi har i tillegg funnet 29 saker om klimatoppmøtet i andre deler av nrk.no, gjennom søk i Retriever og nrk.no sin søkefunksjon. Fire av sakene var bare publisert på yr.no. Vi er rimelig sikre på at vi har kodet den komplette NRK-dekningen av klimatoppmøtet på nett – i den grad materialet fortsatt er tilgjengelig⁸⁷.

Selve møtet foregikk fra 7.-18. desember, så perioden omfatter noen dager i forkant og etterkant. Dekningen er analysert med hensyn til omfang av artikler, sjanger (nyheter, bakgrunn, intervju, faktaboks etc.), hvilke stemmer som kommer til orde i innslagene, hvilke perspektiver som anlegges på behandlingen av spørsmålene (globalt, tidshorisont), og hvilke interaktive virkemidler som brukes i formidlingen⁸⁸.

I det følgende sammenlignes NRKs dekning på nett med dekningen i VG og Aftenpostens papirutgaver, samt med dekningen i Dagsrevyens hovedsending. Når en sammenligner på tvers av medieformer er det viktig å understreke at mediespesifikke kjennetegn kan være en viktig faktor for å forklare ulikheter. Dette gjelder for eksempel basale tekniske forhold som utgivelsesfrekvens, mulighet for oppdateringer og plassbegrensninger. Det gjelder også sjangerkonvensjoner. Videre er våre tall fra Dagsrevyens dekning kun basert på hovedsendingen – altså en av flere daglige tv-sendinger fra NRK. Selv med disse nødvendige forbeholdene er en sammenligning egnet til å belyse problemstillingen: Det er lite som taler for at nettet skulle være dårligere egnet enn papiravis og tv til å formidle fakta- og bakgrunnsinformasjon. Dersom NRKs nettilbud skal bidra med dybde og perspektiv til det samlede nyhetsbildet er det naturlig å sammenligne med andre, store bidragsytere til dette nyhetsbildet.

Det ble produsert i alt 126 nyhetssaker med direkte eller indirekte relevans for klimatoppmøtet i perioden på NRKs nettsteder. Mange av sakene inneholdt i tillegg til artikkeltekst også en eller flere faktabokser eller tabeller/grafiske fremstillinger, og et eller flere videoklipp⁸⁹. Vi har valgt å registrere faktaboksene som egne nyhetsenheter, og kommer da til at det er publisert 170 enheter nyhetsstoff på NRKs nettsider i perioden. Til sammenlikning hadde VGs papirutgaver 139 oppslag og Aftenpostens papirutgaver 135. I Dagsrevyen var det 58 innslag.

Sakene i NRKs dekning på nett fordelte seg over perioden som illustrert i figur 5.5.1.

 

Figur 5.5.1: Nyhetssaker om klimatoppmøtet i NRKs nettdekning, fordelt over perioden 1.-22. desember 2009 (n=170).

Ikke overraskende er dekningen mest omfattende rundt oppstart og avslutning av møtet. Sammenlignet med fordelingen av reportasjer i Aftenposten, VG og Dagsrevyen, er bildet som vist i figur 5.5.2.

 

Figur 5.5.2: Saker fra NRK på nett, Dagsrevyen, Aftenposten og VG, fordelt over perioden 1.-22. desember 2009 (n=502).

Vi finner omtrent det samme mønstret i fordelingen av oppmerksomhet i VG og Aftenposten som i NRKs dekning på nett. Dagsrevyen hadde hovedtyngden av sin dekning under selve møtet.

Som det fremgår av figur 5.5.3 var halvparten av oppslagene på nrk.no og yr.no relativt korte, det vil si under 300 ord, mens bare 11% var på mer enn 600. Dette er en artikkellengde som samsvarer i noen grad med resultatet fra den automatiserte innholdsanalysen, der vi fant at gjennomsnittlig lengde på nyhetsartiklene på nrk.no i 2009 var 260 ord. Generelt sett er artikler på nettaviser kortere enn artikler i papiraviser. Nettets fokus på hendelsesnyheter og rask oppdatering fører til at saker blir kortere på nettet enn det plasstilgjengeligheten skulle tilsi. Men her er det også viktig å huske på at mange av klimaoppslagene i NRKs nettdekning var supplert med faktabokser, filmklipp og/eller direkte overførte bilder av hendelser. På tross av at artiklene blir kortere på nettet – noe som skulle medføre begrensede muligheter for formidling av fakta- og bakgrunnsinformasjon – er det altså andre fordeler med denne typen nyhetsdekning. Her reflekteres nettets muligheter når det gjelder å koble sammen ulike rapporteringsformater som potensielt kan gi publikum mer informasjon.

 

Figur 5.5.3: Artikkellengde, NRK på nett, Aftenposten og VG (n=444).

Artikkelform og –lengde på NRKs nettsteder kan sammenlignes med avisenes (figur 5.5.3). Aftenposten hadde i større grad lengre artikler (39% over 600 ord), mens VG hadde 23% av den lengste typen. En videre forklaring på at det er relativt mange korte artikler i NRKs nettilbud, er at vi har talt med faktabokser som egne nyhetsenheter. Det var 44 slike på nrk.no, mens det bare forekom en håndfull slike i avisene.

Som nevnt gir diagrammene over bare et bilde av det tekstlige innholdet i NRKs nettdekning, og tar ikke høyde for at formidlingen i tillegg inneholdt informasjon i form av videoklipp og lenker til utdypende materiale. Men samtidig gir sammenligningen en indikasjon på at NRK ikke i særlig grad utnyttet de mulighetene nettet gir til å levere mer omfattende analyser av de komplekse klimaspørsmålene. Dette inntrykket forsterkes når vi ser på hvilke sjangre som ble brukt i dekningen av klimamøtet. Som det fremgår av figur 5.5.4 var bare 3% bakgrunnsstoff, mens 68% var hendelsesnyheter. Det forekom nesten ikke kommentarstoff.

 

Figur 5.5.4: Sjangre brukt av NRK på nett, Aftenposten og VG i dekningen av klimatoppmøtet, artikler (n=444).

Til sammenligning hadde Aftenposten 38% kommentarstoff, 5% bakgrunnsstoff, og 35% hendelsesnyheter. VG hadde 56% kommentarstoff, 4% bakgrunnsstoff, og 28% hendelsesnyheter. Denne forskjellen kan sies å illustrere hvordan nettet har etablert seg som mediet for hendelsesnyheter, mens papiravisen utvikler seg i retning av å være formidler av bakgrunnsstoff, kommentarer og analyser av nyhetsbildet.

Det er en rekke ulike interesser, posisjoner og maktrelasjoner knyttet til klimaforhandlingene. Et viktig spørsmål for å vurdere NRKs nettilbuds bidrag til perspektiv til nyhetsbildet er derfor hvilke stemmer som fikk komme frem i dekningen. Hovedfordelingen av stemmer i nyhetsdekningen illustreres i figur 5.5.5.

 

Figur 5.5.5: Stemmer NRK på nett, prosent (n=308).

”Nasjonalt politisk system” betyr at det dreier seg om enten norske eller utenlandske politikere som kommer til orde i egenskap av å være nasjonale politikere. Det betyr at for eksempel både Erik Solheim og Barack Obama kommer i denne kategorien siden de begge representerer nasjonale politiske myndigheter. FNs klimasjef Yvo de Boer er et eksempel på stemme fra ”Internasjonale organisasjoner”.

Omfang og fordeling av stemmer som kom frem i alle fire medier vises i figur 5.5.6. ”Annet”-kategorien, som blant mediene er størst for NRKs nettdekning, utgjøres i første rekke av representanter for politiet. Politiet er en naturlig kilde for korte, stadig oppdaterte hendelsesnyheter som for eksempel de tilbakevendende demonstrasjonene under møtet.

 

Figur 5.5.6: Sammenligning av stemmer: NRK på nett, Dagsrevyen, Aftenposten og VG, antall (n=944).

Figur 5.5.7 gir et bilde av den relative fordelingen av stemmer i de fire mediene.

 

Figur 5.5.7: Relativ fordeling av stemmer: NRK på nett, Dagsrevyen, Aftenposten og VG, prosent (n=944).

Hvis vi sammenlikner NRKs nettdekning med Aftenposten ser vi at en viktig forskjell er at det er langt flere vitenskapsfolk og næringslivsfolk som er kilder i Aftenposten enn på nrk.no og yr.no. Det er også noen flere NGOer (Non-governmental organizations) og enkeltindivider i Aftenposten, mens det er litt færre politikere. Størst prosentandel vitenskapsfolk som kilder finner vi i VGs dekning, som også hadde høyest prosentandel av NGOer og enkeltindivider. Aftenposten hadde likevel flest vitenskapsfolk, NGOer og enkeltindivider i sin dekning⁹⁰.

En sentral konfliktdimensjon i klimasaken er fordelingen av ansvar, konsekvenser og kostnader av klimaendringene mellom land i sør og land i nord. En dimensjon som derfor er viktig for å vurdere om NRK gjennom sin dekning av klimatoppmøtet på nettet bidrar til mangfoldet i nyhetsbildet, er hvilke globale perspektiver som fremmes gjennom reportasjene. Det dreier seg om hvorvidt hovedstemmene i innslagene representerer henholdsvis nord eller sør. Det er her kodet ut fra om kildene kommer fra nord eller sør, ikke hva de sier. I et par tilfeller kommenterer kilder fra nord på forhold for land i sør, men disse er likevel kodet som et nord-perspektiv. Dette er selvsagt en noe grovkornet inndeling, men den gir likevel et visst bilde av tyngdepunktene i dekningene. Figur 5.5.8 viser fordelingen av stemmer i NRKs dekning på nett sammenlignet med de andre mediene⁹¹.

Figur 5.5.8: Globale perspektiver: Hovedstemmer fra nord eller sør, prosent (n= 453).

Ikke uventet er det en stor overvekt av stemmer som artikulerer et globalt nord- i forhold til sør-perspektiv i alle de fire mediekanalene. Fordelingen er skjevest for Aftenposten og VGs del, som har henholdsvis 88% nord i forhold til 4% sør, og 95% nord i forhold til 1,5% sør. I den andre enden av skalaen var Dagsrevyen, som hadde globalt sør-perspektiv i 14% av sendingene. Selv om NRKs nettdekning er litt mer balansert i dette henseende enn i Aftenposten og VG, kan det vanskelig sies den beriker nyhetsbildet med radikalt annerledes globale perspektiver.

En annen dimensjon av klimaproblematikken er hvilken vekt hensynet til fremtidige generasjoner skal tillegges. Dette er operasjonalisert i undersøkelsen i termer av hvor fremtidsorientert dekningen er (se figur 5.5.9). Det meste av nyhetsdekningen av toppmøtet på NRKs nettsteder har ingen klar fremtidsorientering, men en del (14%) tar opp klimaproblemene i et 10-års perspektiv. 40-års perspektivet er også representert i noen av innslagene (5%).

 

Figur 5.5.9: Tidsperspektiv: NRK på nett, Aftenposten og VG, prosent (n=444).

Vi kan igjen sammenligne med Aftenposten og VG. I Aftenposten er de lengre tidsperspektivene noe tydeligere til stede i dekningen enn i NRKs nettdekning, mens de er omtrent de samme i VG sin dekning. At en så stor andel av sakene havner i kategorien ”ingen definert fremtidsorientering” illustrerer et dominerende fokus på selve toppmøtet, og en hendelsesorientert formidling fra det som hendte i København disse dagene. Heller ikke i dette henseende er det grunnlag i vår sammenligning for å hevde at NRKs nettilbud skiller seg vesentlig ut: Vi finner altså ikke at NRKs nettformidling om klima i denne perioden inneholdt større grad av fremtidsrettet stoff.

Kjønn er også en relevant dimensjon for å vurdere bidraget NRKs nettdekning ga til mangfoldet av perspektiver i nyhetsbildet. Her er fordelingen av hovedstemmer i innslagene, sammenlignet med Dagsrevyen, som vist i figur 5.5.10⁹².

 

Figur 5.5.10: Fordeling av hovedstemmer i forhold til kjønn: NRK på nett og Dagsrevyen, prosent (n=184).

Både for nrk.no/yr,no og Dagsrevyens vedkommende er det tradisjonelle kildevalg som dominerer. Kvinner er i klart mindretall, og det er ikke grunnlag i denne case-studien for å si at NRKs gjennom sin nettdekning utfylte kildetilfanget på tv når det gjelder kjønnsbalansen.

En siste dimensjon som kan være med å karakterisere NRK på nett sitt bidrag til dybde og perspektiv i nyhetsbildet omkring klimatoppmøtet, er omfanget av egenprodusert stoff. NRK hadde egne journalister i København under toppmøtet som produserte for nettet. Over en tredjedel av stoffet var produsert av disse, mens ytterligere en tredjedel var produsert av NRK i Norge (se figur 5.5.11). Til gjengjeld viser analysen at ”Annet”-kategorien er liten for NRKs nettdekning. Kategorien rommer blant annet leserbrev og debattinnlegg. Det viser igjen at mengden kommentarstoff i NRKs nettdekning i dette tilfellet var begrenset⁹³.

 

Figur 5.5.11: Omfang av egenprodusert stoff: NRK på nett, Aftenposten og VG, prosent (n=444).

Analysen av dekningen av klimatoppmøtet viser at NRK gjennom sitt nettilbud ga et vesentlig bidrag til dekningen av klimatoppmøtet, med et volum på linje med de store papiravisene Aftenposten og VG. Sakene bestod av 80% egenprodusert stoff, og bidro dermed med i hovedsak unikt stoff – og dermed til mangfoldet i dekningen. Det store antallet korte saker av nyhetskarakter gjør det rimelig å si at NRKs nettdekning ikke i særlig grad utnyttet nettets muligheter til lengre analyser av komplekse spørsmål, som klimaproblematikken også har behov for. Imidlertid viste analysen i kapittel 5.4 ovenfor at det i dekningen av klimamøtet i relativt stor grad ble lenket til eksterne sider med mer utdypende stoff. Det må også understrekes at nettets potensial på andre måter ble godt utnyttet, særlig ved bruk av videoklipp og direkte overføring av levende bilder fra hendelser.

På den andre siden avdekker analysen systematiske skjevheter i perspektivene som ble presentert av NRK på nettet. Særlig er det påfallende at de vitenskapelige kildene er så lite fremme i dekningen, at det globale perspektivet i så liten grad omfatter stemmer fra sør, og at perspektivet er så lite fremtidsorientert. Her står ikke NRKs nettilbud fram i positiv forstand sammenlignet med de andre mediene. Case-studien illustrerer hvordan NRKs nyhetsdekning på nett samsvarer med det generelle nyhetsbildet. I så henseende er NRK på nett å regne som et nyhetsmedium på lik linje med papiravisene vi sammenligner med i denne studien.

 

Konklusjon:

• NRKs dekning av klimatoppmøtet i København på nett var preget av mange, for det meste egenproduserte, men ofte korte saker.
• Det var lite bakgrunnsstoff i dekningen av klimatoppmøtet.
• NRK brukte i størst grad politikere som kilder i dekningen av klimatoppmøtet på nett. 2/3 av disse kildene var mannlige. Dekningen anvendte et globalt nord-perspektiv i de fleste sakene, og hadde en relativt begrenset fremtidsorientering.
• Sammenlignet med dekningen i Aftenposten og VGs papirutgaver og Dagsrevyens hovedsendinger bidro NRKs nettdekning i begrenset grad med dybde og alternative perspektiv. Case-studien illustrerer at NRKs nyhetsdekning på nett samsvarer med det generelle nyhetsbildet.

5.6 Hvordan benyttet NRK interaktive elementer som kommentarfelt
for diskusjon, spørreundersøkelser, spillelement og tester i nyhetsformidlingen?^

Den sjette problemstillingen tar for seg bruken av tjenester og spill som stimulerer til interaktiv deltakelse, som anført i NRKs vedtekter. ”Interaktiv deltagelse” i mediene forutsetter tjenester som legger til rette for brukermedvirkning⁹⁴. Det er altså spørsmål om omfanget av interaktive innslag i ulike deler av nyhetsdekningen, og i hvilken grad NRK utnytter nettets teknologiske muligheter for inkorporering av tilbakemeldinger fra, og dialog med, brukerne i nyhetsformidlingen. I det følgende bruker vi først datasett (1) og funn fra den automatiserte kvantitative analysen til å gi et inntrykk av bruken av ulike interaktive element i den tekstbaserte nyhetspubliseringen på nrk.no i 2009 (5.6.1). Deretter ser vi nærmere på et tilfelle i det vi bruker en case fra datasett (4) til å gå i detalj omkring bruken av interaktive tjenester i dekningen av stortingsvalget i sammenligning mellom NRK og TV2 (5.6.2 og 5.6.3).

5.6.1 Interaktive element i nyhetspubliseringen på nrk.no^

Den maskinelle kvantitative analysen gir innsikt i bruken av ulike interaktive tilleggstjenester i den ordinære nyhetsformidlingen i 2009. Vi har undersøkt bruken av spillelement, spørreundersøkelser, egentester (quiz), tilknyttede videoer, og kommentarfelt i nyhetssakene.

Bruk av spillelement innebærer at formidlingen av en nyhetssak knyttes til et dataspill. NRK tilbyr ulike spill i sitt nettilbud, for eksempel ”Ski Challenge”, som har vært tilgjengelig i flere år under den tematiske kategorien ”Alpint” og BBC-spillet ”Climate Challenge”, publisert på yr.no i 2007⁹⁵. I den automatiserte kvantitative analysen av nyhetssaker fra 2009 fant vi imidlertid ingen spillelement. Det betyr ikke at NRK ikke kan ha lenket til spill i tilknytning til denne nyhetsformidlingen, men spillelement var altså ikke en integrert del av de tekstbaserte nyhetssakene i 2009.

Heller ikke spørreundersøkelser var særlig utbredt i vårt datasett. Spørreundersøkelser kan for eksempel være korte, uformelle ”meningsmålinger” der leserne kan signalisere sin holdning til en hendelse. Kun i 1% av sakene – 751 av til sammen 74430 saker – inkluderte NRK en slik interaktiv tjeneste i 2009. Denne typen interaktive element brukes i en rekke ulike temakategorier. For eksempel i en sak om mulige kandidater til Nobelprisen i litteratur der journalisten gir mulighet for at leserne kan tippe på sin favoritt⁹⁶, eller en økonomisak om boligpriser ledsaget av spørsmålet ”Tror du på ny boligprisrekord i høst?”, med ja/nei som alternativ⁹⁷. I noen tilfeller hadde bruken et uformelt eller humoristisk tilsnitt. En sak fra NRK Nordland om åpning av Hamsunsenteret på Hamarøy inkluderte for eksempel en mulighet for leserne til å kalle det enten ”et praktbygg” eller ”Norges styggeste bygning”⁹⁸. En sak om Lars Sponheims garanti mot samarbeid med FrP under valgkampen spurte leserne om de trodde på hans løfte. Et svaralternativ var ”Ja, hvis ikke kommer jeg og banker han”⁹⁹.

I andre tilfeller inngikk bruken av slike interaktive element i en mer seriøs sammenheng, som for eksempel i FBIs sak om bruk av boikott som forbrukerpolitisk virkemiddel. I en historisk bakgrunnsartikkel, som også lenker til videoarkiv, var det integrert et spørsmål om støtte til denne typen aksjoner med graderte svaralternativ¹⁰⁰. Slik bruk kan sies å legge til rette for interaktive deltagelse i en kontekst der NRK tilbyr dybde og perspektiv til nyhetsbildet. Til tross for slike tilfeller er altså den generelle bruken av spørreundersøkelser i den tekstbaserte nyhetsformidlingen meget begrenset, og ofte knyttet til uhøytidelige og svært enkle forbindelser.

Egentester eller quiz’er er en tredje type interaktive element som kan tenkes brukt i forbindelse med nyhetsformidling. Vi identifiserte en meget begrenset bruk også av egentester i materialet: Kun i 92 av nyhetssakene. Dette utgjør drøyt 0,1% av materialet. Newtons delnettsted benyttet quiz’er i et viss omfang. Det samme gjorde ulike deler av kulturnyhetene (for eksempel knyttet til julelitteratur), og delnettstedet ”Natur” (for eksempel knyttet til isklatring)¹⁰¹. Denne typen interaktive element er mer utfyllende enn spørreundersøkelsene, og kan sies å stimulere til deltagelse og også gi bakgrunnskunnskap om et fenomen eller problemområde. Imidlertid var altså bruken knyttet til nyhetsformidling svært liten i vårt materiale.

 

Figur 5.6.1: Bruk av integrert videofil i nyhetssaker, nrk.no, prosent (n=74430).

En fjerde type interaktivt element er videofiler. Som figur 5.6.1 viser, benyttet NRK muligheten for å inkorporere videofiler på en nettside sammen med en tekstbasert nyhetsartikkel i 12% av tilfellene. Dette tallet inkluderer 1% av sakene som benytter flere enn en videofil. De øvrige 88% av materialet hadde ikke videofil inkludert i framstillingen. Bruken av videofiler er fordelt på ulike tematiske kategorier – både ”Kultur”, ”Sport” og ”Spiller”¹⁰². Men også distriktskontorene benytter muligheten for integrering av video. I tillegg kan større hendelsesnyheter eller saker som også fokuseres på i radio- og tv-nyhetene ledsages av en videofil på nett¹⁰³. Slik bruk representerer en god måte å nyttiggjøre seg potensialet web’en gir for kombinering av ulike medie- og formidlingsformer. Særlig for en kringkaster som NRK med omfattende audiovisuell nyhetsproduksjon bør det forventes at denne muligheten benyttes. 12% saker med videofil er i så måte et lavt tall. Her må det imidlertid tas i betraktning at kun bruk av Flash-basert videofil integrert i selve den tekstbaserte saken er talt med. I tillegg kommer lenking til nett-tv.

Kommentarfelt er en femte og viktig form for interaktivt element som kan benyttes i nyhetsformidling. I motsetning til de andre tjenestene som er diskutert så langt gir kommentarfelt mulighet for både direkte ytringer fra brukerne, og diskusjon mellom dem. Slike kommentarfelt har de siste årene vært gjenstand for store forhåpninger om Internettets demokratiske potensial. De representerer også utfordringer som følger av praksisene på disse nye arenaene for offentlig debatt – praksiser som ikke alltid lever opp til idealet til de etablerte journalistiske aktørene som huser kommentarfeltene og debattene¹⁰⁴.

 

Figur 5.6.2: Kommentarfelt i tilknytning til nyhetssaker på nrk.no, prosent (n=74430).

Analysen viser at NRK la til kommentarmuligheter i drøyt en fjerdedel av de nyhetsrelaterte sakene på nrk.no i 2009 (figur 5.6.2). Dette kan virke som et lavt tall – særlig fordi det er teknisk enkelt og lite ressurskrevende å opprette kommentarfelt. Like viktig som at kommentarmulighet finnes er det imidlertid at en eventuell diskusjon følges opp og modereres. Dette kan være enten teknisk vanskelig eller tid- og ressurskrevende¹⁰⁵. Det er også slik at for eksempel en kort børsnyhet ikke gir samme potensial for en substansiell diskusjon som en lengre bakgrunnsartikkel om folks opplevelse av statlig byråkrati. I forhold til kravet om å stimulere til deltagelse gjennom internettilbudet bør imidlertid kommentarfelt være et sentralt punkt for NRK. Dette gjelder særlig for nyhetstilbudet: I motsetning til en del andre interaktive element som spill og quiz’er er nyhetsformidling som innholdskategori godt egnet for offentlig debatt om samfunnsmessige viktige spørsmål.

Disse funnene tegner et bilde av bruken av integrerte interaktive element i den tekstbaserte nyhetsformidlingen på nrk.no i 2009. Generelt er bruken svært begrenset. 64% hadde ingen, 28% ett element, 6% av sakene var tilknyttet 2 interaktive element, mens bruken av flere element i en og samme sak ble funnet i kun drøye 1% av materialet. Spillelement, spørreundersøkelser og egentester ble funnet i svært få av sakene. Heller ikke bruken av videofiler er særlig utbredt. Den mer direkte interaktive tjenesten kommentarfelt var lagt til i en større andel av nyhetssakene. Funnene betyr ikke at NRK ikke tilbød videoklipp som en del av nyhetstilbudet på nettet. Som understreket var det rene nett-tv-tilbudet omfattende. Det betyr heller ikke at dataspill er fraværende fra NRKs nettsted. Men integreringen mellom tekstbaserte nyhetssaker og ulike interaktive element i vesentlige deler av NRKs tilbud i 2009 var begrenset. Unntaket er kommentarfelt, som er mer utbredt, selv om det kun brukes i en drøy fjerdedel av sakene.

Disse kvantitative målene på bruk av ulike interaktive element i forbindelse med formidlingen av tekstbaserte nyhetssaker innenfor NRKs tematiske hovedkategorier og distriktstilbud gir en god oversikt over det løpende tilbudet og den generelle tilstanden i 2009. For å få et mer detaljert innblikk i bruk av interaktive muligheter er det nødvendig med en case-studie. I det følgende gjennomgås ulike deler av NRKs nyhetsformidling knyttet til stortingsvalget i 2009. Fokus er på element utover rent tekstbaserte nyhetssaker eller videreformidling av radio- og tv-programinnhold. Altså konsentrerer gjennomgangen seg om mer innovative, internettspesifikke tjenester. Ved å gjennomgå de ulike delene av nyhetsformidlingen knyttet til en sentral politisk hendelse i 2009 kan en bedre kunne vurdere i hvilken grad NRK utnytter potensialet for tjenester og spill som stimulerer til interaktiv deltakelse. Delene sammenlignes deretter med TV2s dekning for å bedre få fram i hvilken grad NRK skiller seg ut.

5.6.2 Spill og interaktive tjenester i dekningen av stortingsvalget 2009^

Tabell 5.6.1 gir oversikt over delene i NRKs dekning av stortingsvalget i 2009.

URL	Tittel på delnettsted	Program
nrk.no/valg09	Velg! 09	Velg!09
nrk.no/valg09/resultat	Oversikt	–
nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/valg_2009_ostafjells	Østafjells	–
nrk.no/ho/valg2009	Hedmark og Oppland	–
nrk.no/hordaland/val09	Hordaland	–
nrk.no/mr/val09	Møre og Romsdal	–
nrk.no/nordland/valg09	Nordland	–
nrk.no/ostlandssendingen/valg09	Østlandssendingen	–
nrk.no/rogaland/valg09	Rogaland	–
nrk.no/sognogfjordane/val09	Sogn og Fjordane	–
nrk.no/sorlandet/valg09	Sørlandet	–
nrk.no/nordnytt/valg09	Nordnytt	–
nrk.no/trondelag/valg09	Trøndelag	–
nrk.no/ostfold/valg09	Østfold	–
nrk.no/sami/valg09	Sámi Radio	–
nrk.no/nyheter/innenriks/valg/valg_2009/valgskolen/1.6668074	Geirs valgskole	–
nrk.no/valg09/valghistorie	Valghistorie	–
nrk.no/valg09/valgverktoy	Valgverktøy	–
nrk.no/nyheter/innenriks/valg/valg_2009/1.6703607	Test kunnskapene – bit for bit	–
nrk.no/maktbasen	Maktbasen	Brennpunkt
nrk.no/nyheter/innenriks/valg/valg_2009/1.6739367	Faktasjekk	–
blogg.nrk.no/lillasvalg	Lillas valg	–
blogg.nrk.no/valg09	Valg09	–
blogg.nrk.no/valgbar	Valgbar	–
twitter.com/velg09	Velg09	–
facebook.com/velg09	Velg!09	–
twitter.com/NRKlilla	NRKlilla	–
nrk.no/debatt/index.php?showforum=303	Valgdebatt	–
nrk.no/torget/	Torget	–
Eksempel på nettmøte:
www20.nrk.no/meldinger/webmelding.aspx?prosjektid=1418&type=les	Spørsmål og svar	–

Tabell 5.6.1: Oversikt over delene i NRKs nyhetsdekning av stortingsvalget 2009 på nett.

Figur 5.6.3: Forsiden på NRKs delnettsted ”Velg! 09”. Skjermdump fra 05.04.10.

Tilbudet under ”Velg! 09” inkluderer en rekke element som ikke er tekstbaserte nyhetssaker.

Disse brukes i formidling av valgresultat, -ordninger og -historie, i presentasjon av partiene og deres valgkamp, og i formidling av NRKs øvrige dekning.

”Valgresultat” byr på en rekke ulike enkle interaktive tjenester:

 

• ”Oversikt”: sentrale tall fra valget, fordelt på de åtte største partiene og en niende bolk kalt ”andre”. Resultatene vises prosentvis, og i kake- og søylediagram.
• ”Landsoversikt”: flere landsresultater, og et klikkbart Norgeskart over kommunene med en nedtrekksmeny hvor en også kan velge kommuner.
• ”Fylker”: brukeren kan klikke seg inn på hvert enkelt fylke og se statistikk derfra, samt lokale stortingsrepresentanter med bilde, alder og kommunetilhørighet. En historisk oversikt over oppslutning i fylkene er også med.
• ”Partiene”: gir valgresultatet per parti for de åtte største partiene. Tjenesten er illustrert med arkivbilder og arkivopptak, kjente sitater, og hovedsaker i årets valgkamp. Herfra kan også leseren finne veien til såkalte partilederprofiler, med fakta om hver partileder.
• ”Storting”: kakediagram over partifordelingen på stortinget, og en liste over samtlige stortingsrepresentanter etter fylke. Holder en pekeren over bildet til en representant åpner det seg et vindu med en forstørrelse og faktainformasjon om vedkommende.
• ”Regjering”: verktøy hvor brukeren selv kan sette sammen regjeringsalternativer, basert på siste valgmåling. Brukeren kan trekke bokser med partier over i et felt, noe som gjør utslag på en horisontal måler under. Måleren teller antall kandidater fra venstre (rødt) mot midten, eller fra høyre (blått) mot midten. Slik kan brukeren for eksempel finne frem til et flertallsregjeringsalternativ eller et mindretallsregjeringsalternativ med forskjellige partier.

Tjenestene under ”Valgresultat” stimulerer til forskjellige typer nettbruk gjennom klikking, rulling, og bruk av nedtrekksmenyer. Visse resultatsvisninger åpner for brukerens mulighet til selv å utforske, for eksempel ved å ”spille” seg frem til regjeringsalternativer. Slik utfyller disse tjenestene – ved hjelp av andre medieformer – den tekstbaserte nyhetsformidlingen.

Hovedmenyen til ”Velg! 09” inkluderer også lenker til 13 distrikters valgsider på nrk.no. På distriktssidene er det meste av de illustrerte lenkene til valgtilbudet fra ”Velg! 09”, i tillegg til lokale tilbud. Flere av distriktssidene har egen valgquiz, og/eller en faktabasert artikkel om stortingskandidatene fra aktuelle distrikt. Siste type artikler finnes samlet under temaet ”Toppkandidatene 2009” på ”Velg! 09”, som har en egen lenkeboks til høyre i artiklene. I hver av artiklene under ”Toppkandidatene 2009” kan en klikke seg videre til et intervju med hver enkelt kandidat. Distriktene med mest lokalt nyhetstilbud er Østlandssendingen og Sámi Radio, sistnevnte med bredt tilbud om Sametingsvalget.

”Geirs valgskole” består av syv sider med faktabasert grunnleggende innføring i stortingsvalgordningen og -historien. På forsiden presenteres fem artikler kalt leksjoner, med en siste side titulert som eksamen. Selve leksjonene er relativt lange tekster med tabeller og faktabokser om valg (se figur 5.6.4). Selv om tjenesten gir bakgrunnsinformasjon, gir den samtidig lite rom for brukermedvirkning: Den inneholder ikke lenker utover kontekstbokser til relevante saker, og strukturen er kun lineær fra leksjon 1-5 uten noen struktur for eksempel for fordypning eller andre valg. Illustrasjonene til ”Geirs valgskole” inngikk, med små endringer, i en tjeneste fra kommune- og fylkestingsvalget i 2007¹⁰⁶. Illustrasjonene er gjerne er satt i nye sammenhenger, noe som kan forklare hvorfor tekst, billedtekst og illustrasjon tidvis ikke henger sammen. Et eksempel er siste illustrasjon i leksjon 1 med navnet ”Hva velger vi?”. En kvinne med ordførerkjede kaster noe som ligner valgsedler rundt seg. Illustrasjonen virker svært løselig knyttet til teksten som på dette punktet beskriver størrelsen på Stortinget opp gjennom tidene. Bildet mangler dessuten billedtekst. I valgskolen fra 2007 er den hovedillustrasjon for en leksjon om selve valgordningen. Et annet eksempel på manglende sammenheng mellom illustrasjon og tekst er hovedillustrasjonen i leksjon 5 fra 2009: En langhåret, krumrygget mann  sitter i en lenestol foran en vegg med anarkistsymboler. Hverken tittelen ”Fra parti til parti” eller ingressen gir noen videre forklaring på hvorfor illustrasjonen er tatt med. At den samme illustrasjonen er hovedillustrasjon under ”Fakta om anarkismen” i en artikkelserie om ideologier, gir langt mer mening. I ”Geirs valgskole” er altså illustrasjoner gjenbrukt fra tidligere år.

Figur 5.6.4: Illustrasjon fra ”Geirs valgskole”. Skjermdump fra 05.04.10.

”Valghistorie” er en artikkelserie om hvert stortingsvalg etter 1945 frem til i dag. Partier, paroler og valgkampsaker blir satt i kontekst i korte ordelag. I artiklene har NRK dratt nytte av et rikholdig arkiv, og valghistorien blir presentert med skildrende arkivbilder og historiske opptak som supplerer teksten. I hver artikkel er den samme tidslinjen med klikkbare punkter. Punktene i tidslinjen representerer de forskjellige regjeringene. Klikker leseren på et punkt åpner det seg et lite vindu med presentasjon av den enkelte regjering. Her pekes det videre til ytterligere lesning, både innen NRKs eget tilbud, og hos NSD. Denne tidslinjen er altså et interaktivt element som legger til rette for kontekstualisering, og som åpner for videre fordypning.

”Valgverktøy” peker til en samleside for syv forskjellige interaktive element:

 

• ”Partibarometer”: søylediagram med partimålinger fra desember 2008 til september 2009 utført av Norstat. Brukerne kan selv filtrere målingene etter måned i en nedtrekksmeny.
• ”Partiene siste 12 mnd”: tjeneste med graf som viser partienes oppslutning over tid. Man kan rulle grafen horisontalt, og huke av på resultater fra de enkelte partiene. Målinger er fra Norstat.
• ”Bygg en regjering”: allerede beskrevet under ”Valgresultater”.
• ”Hvis måling var valg”: tidslinje med kakediagram over partifordelingen i Stortinget etter forskjellige meningsmålinger utført av Norstat. I ”kaken” er det fargekodede bokser som representerer partiene, og fargene på boksene endrer seg når man klikker på tidslinjen over valgmålinger.
• ”Valg 1945-2009”: graf som viser partienes oppslutning i et lengre tidsperspektiv. Grafen kan rulles horisontalt, og ett og ett parti sine resultater kan hukes av eller på. Inkludert er også kakediagrammet fra ”Hvis måling var valg”. Verktøyet er ikke koblet direkte til andre deler av NRKs formidling av historien rundt stortingsvalg.
• ”Valgomat”: gir brukerne mulighet til å undersøke hvilket parti de er mest enig med. Testen åpnes med en kort innførende ingress, og underveis i selve testen kan en finne detaljert informasjon. Det er seks sider med fem og fem påstander man skal gradere etter hvor enig/uenig man er, og brukeren får hele tiden informasjon om hvor mange sider som gjenstår. Det er også en statistikk til slutt med fordeling av partier hos brukerne.
• ”Sammenlign partiene”: verktøy for å sammenligne to og to partiprogram etter tema, med to parallelle tekstbokser. Eksempler på tema er helse, innvandring og næringsliv. I nedtrekksmenyer øverst kan brukeren velge hvilke parti som skal sammenlignes, og i en horisontal meny under banneret velger brukeren tema. Fra toppen av partiprogrammet til hvert enkelt parti er en lenke til partiets hjemmeside.

 

”Valgspill: Bit for bit” er laget med inspirasjon fra bildequiz-tv-programmet ”Bit for bit”. Programklassikeren startet opp på NRK i 1977 med Roald Øyen som programleder. Øyen er avbildet i valgspillet, og stemmen hans gir introduksjoner underveis. Valgspillet introduseres med et videoklipp som assosierer til eldre TV-sendinger i svart/hvitt med hakkete overskrifter og tidsriktig musikk. Når selve spillet starter kan brukeren velge mellom lett og vanskelig, og så kategorier nummerert 1-20. Deretter blir brukeren presentert for et bilde som langsomt avdekkes, med mulighet for å ”stoppe” tiden som telles ned, og fylle inn riktig svar på spørsmålet om bildet. Bildene er fra NRKs historiske fotoarkiv over forskjellige valgrelatere hendelser og personer. Brukeren har seks ”liv”, og har altså muligheten til å gå videre hvis man svarer rett på spørsmålet, og slik samle opp poeng. Svarer brukeren feil på et spørsmål, mistes et liv, og hvis det ikke er noen liv igjen må brukeren starte på nytt.

Vanlig i slike bildequiz-spill er muligheten for å få et hint hvis man har svart feil flere ganger, ment som en motivasjon og eventuelt opplæring av spillerne. Det hadde vært mulighet for dette også i valgspillet. Også i tilfellet valgspillet kan en tenke seg at det hadde vært mulig å lenke bedre mellom valgtilbudene, for å sette bildene inn i en kontekst.

Et større prosjekt som også ble lenket til fra ”Velg! 09”-forsiden er ”Maktbasen”. ”Maktbasen”, med undertittel ”Hvilke øvrige interesser har våre folkevalgte?”, er en del av Brennpunkts tilbud. Basen består av informasjon om politiske representanter, inkludert lokalpolitikeres tilknytning til private foretak, og biografiske data om stortingsrepresentanter og deres voteringer. Basen gir avanserte søkemuligheter i de ulike dataene, og visualiserer også søkeresultatene på ulike vis. Tjenesten ble lansert i 2008, men inngikk altså som et tilbud i dekningen også av stortingsvalget i 2009¹⁰⁷. Selv om ”Maktbasen” framstår som en del isolert fra det øvrige tilbudet på ”Valg 09”, representerer den innovativ tjeneste, som klart tar i bruk Internetts potensial for interaktive tjenester som stimulerer til deltagelse.

Disse forskjellige små og store deltjenestene nyttiggjør alle i ulik grad muligheten til brukerstyrt formidling: Selv om det i hovedsak dreier seg om konsultasjon – altså at brukeren kan velge mellom ulike gitte alternativer – synes det klart at disse tjenestene kan være egnet til å stimulere til interaktiv deltagelse. Tjenester som ”Sammenlign partiene” og ”Valgspill: bit for bit” er eksempler på enkle tjenester som er lette å bruke, oversiktlig presentert, som setter henholdsvis partiprogrammene og historiske politiske hendelser i kontekst med hverandre, og som åpner for fordypning.

NRKs dekning av valgkampen bestod i tillegg av deltjenester som inviterer til direkte brukerinvolvering, gjerne i form av skriftlige innlegg, eller på annen måte ved å gi rom for at brukerne kommer til ordet i debatten.

I artikkelserien ”Faktasjekk” plukket NRK ut og undersøkte sannhetsgehalten til enkeltpolitikeres påstander. NRK oppfordret brukere til å sende tips til to journalister via e-post eller SMS, og oppmuntret dermed publikum til å være med på å påvirke sak og vinkling. Det er kun listet fem artikler i denne artikkelserien. Likevel illustrerer tjenesten potensialet når det gjelder å engasjere brukerne til å delta direkte i diskusjonen: To av sakene utløste her grundige og omfattende diskusjoner blant leserne. Hele fire av fem testet og underkjente påstander fra FrP-representanter. Leserdebattene bærer preg av dette.

Figur 5.6.6: Siste innlegg i bloggen ”Lillas Valg”, datert 16.09.09. Skjermdump fra 05.04.10.

Også andre formidlingsformer som legger opp til brukerkommentarer var inkludert i NRKs formidling av stortingsvalget. Det inngikk blant annet flere blogger. Den tydeligst profilerte var ”Lillas valg” (se figur 5.6.6). NRKs kommentator Lilla Sølhusvik skrev under valgkampen på bloggen ”Lillas valg”. Månedsarkivet viser totalt 29 innlegg fra august og september 2009.  Bloggen ligger innenfor nrk.no, men baserer seg ikke på den grafiske profilen til ”Velg! 09”. I bloggbeskrivelsen gis en oppsummering av Sølhusviks karriere som journalist, og avslutningsvis oppfordres det til kommentarer og spørsmål fra brukerne. Flere av innleggene gir et slags ”bak-scenen”-innblikk i arbeidet rundt valgkampen. Innleggene er personlige i tonen, og kan leses som kommentarer til ulike sider ved partipolitikken og medienes dekning av den. De i alt 29 blogginnleggene på ”Lillas valg” har fra 1 til 25 kommentarer. I enkelte innlegg går også Sølhusvik i dialog med kommentatorene, og svarer på deres spørsmål¹⁰⁸. En blogg med personlig vinkling kan bidra med flere perspektiver på nyhetsbildet, og kommentarfeltet senker terskelen for å delta i offentlig debatt, selv om det ikke medførte store mengder tilbakemeldinger i dette tilfellet.

Blant de øvrige bloggtilbudene knyttet til valgdekningen var ”Valg09” og ”NRK Valgbar”. I motsetning til ”Lillas valg” er ikke disse to lenket til fra ”Valg! 09”–sidene. Likevel fremstår de som deler av nrk.no sitt nyhetstilbud om valget.

”Valg09”­-bloggen var en samleblogg. Forfattere var følgende, med antall skrevne innlegg i parentes: skoleelever fra Sola (10), den politisk journalisten Gisle Espeland fra Telemark (19) og en høgskolestudent i Buskerud (21). Bloggerne har altså forskjellig bakgrunn og alder, og er fra forskjellige geografiske områder. I ”Valg09”–bloggen er det lite informasjon om bloggerne, og innleggene er svært varierte med tanke på tema og vinkling. Inntrykket er en blogg med uklar agenda som spriker i mange retninger. Hovedtyngden av innleggene har ikke generert noen kommentarer. Ingen innlegg har fått mer enn tre kommentarer fra lesere.

Forfatterne i ”Valgbar”-bloggen bestod av et utvalg førstegangsvelgere fra videregående skoler i Vestfold. Bidragsyterne er presentert med et gruppebilde, og med navn. En rød tråd gjennom innleggene synes å være valgkampen på videregående skoler. I bloggen er det utstrakt bruk av videoklipp: Både arkivbilder fra NRK, klipp fra valgkamp på forskjellige videregående skoler, og intervjuer tilsynelatende foretatt av ungdommene som er involvert i bloggen¹⁰⁹. Man kan anta at målgruppen for ”Valgbar” er elever på videregående skoler, eller førstegangsvelgere mer generelt. Bloggen er tydeligere presentert enn ”Valg09”, men virker også noe sprikende i presentasjonen.

Selv om disse initiativene utgjorde en alternativ formidlingsform i dekningen av stortingsvalget, og selv om de to sistnevnte ga stemmer utenfor NRK en kanal for deltagelse i mediedebatten, fremstår bloggene sett under ett ikke som vesentlige innslag i NRKs formidling. De lar seg heller beskrive som eksperimentelle, tilfeldige og lite integrerte deltilbud.

NRK benyttet seg også av eksterne plattformer i sitt valgtilbud. Nytt i forhold til dekningen av tidligere valg var satsing på såkalte sosiale nettverkstjenester som Twitter og Facebook.

Under Twitter-kontoen ”Velg09” ble det i overgripende grad publisert NRK-nyheter. Per 20.02.10 hadde kontoen over 198 innlegg, 1400 følgere, og kontoen følger litt over 1300 andre. ”Velg09” var ikke en rendyrket énveis kanal, det er eksempler på at NRK-journalister inngår i samtaler med andre brukere. På Facebook-siden ”Velg! 09” publiserte NRK spørsmål og svar, nyheter, og informasjon om arrangementer i form av sendinger på NRK1, P1 eller P2. Per 20.02.10 hadde tjenesten noe over 2100 tilhengere.

I tillegg til å blogge på nrk.no om valget, opprettet Lilla Sølhusvik en Twitter-konto med navnet ”NRKLilla”. Her fremstår avsender som i en gråsone mellom person og journalist, med mest vekt på det siste: på kontoen er det postet flere lenker til ”Lillas valg”, og innleggene har for eksempel en ”vi”-henvendelse i meldinger om NRK. Det er postet nyheter i overgripende grad, men Lilla kommuniserte også direkte med andre brukere.

Både Twitter-kontor og Facebook-sider ble presentert i nrk.no sin egen omtale av valgtilbudet, men har ikke lenker i hovedmenyen, og er bare unntaksvis lenket til i høyrefeltet på de forskjellige delnettstedene under ”Velg! 09”. Disse tjenestene har, som tallene på innlegg og brukere viser, begrenset omfang, og må regnes som forsøk. De illustrerer imidlertid et potensial for brukermedvirkning, og samtidig utfordringen med å integrere slike eksterne element i NRKs samlede redaksjonelle dekning.

I disse typene tjenester – blogger og sosiale nettverkstjenester – inngår NRKs journalister ideelt sett i dialog med brukerne, eller brukere slipper til som formidlere innenfor NRKs rammer. NRK har imidlertid også andre former for brukerinvolverende tjenester, nemlig av typen bruker-interaksjon som gir brukerne et rom for egenformidling eller diskusjon seg imellom.

Debattforum er en relativt veletablert form for slike interaktive tjenester. En lang rekke tematisk definerte fora inngår i NRKs nettilbud. For stortingsvalget 2009 ble det opprettet et eget underforum knyttet til ”NRK Nyheter” med tittelen ”Valgdebatt” (se figur 5.6.7). Per april 2010 viser forumets arkiv drøyt 100 ulike emner. De fleste har under 10 svar, men enkelte emner rommer opp mot og over 100 innlegg. Forumet er altså begrenset i omfang, også sammenlignet med NRKs øvrige fora – der stortingsvalget selvsagt også kan ha blitt diskutert. Debattforumet synes ikke tydelig sammenkoblet med NRKs programrelaterte tilbud, og var heller ikke høyt profilert på forsiden av nrk.no. Fram til omleggingen av forsiden i desember 2009 lå ”Debatt” som et eget menypunkt under ”Ditt NRK”. Etter omleggingen finnes lenken ”Debattforum” i en alfabetisk liste under menypunktet ”Snarveier”.

Figur 5.6.7: Oversikt over emner i debattforumet ”Valgdebatt”. Skjermdump fra 05.04.10.

NRKs eget såkalte sosiale nettverkstjeneste ”Torget” ble også arena for brukernes ytringer i forbindelse med valget. Torget favner svært vidt i sin tiltenkte funksjon. Det skal være ”din lokale møteplass”. Her kan alle registrerte brukere ”skriva lesarbrev/blogge om noko som engasjerer deg, idrettslaget kan driva resultatservice, du kan skriva referat frå møtet i husmorlaget, legga ut bilete av nye verdsborgarar, gratulera gode vener på merkedagar, og leggje ut bilete frå bryllaupet ditt”¹¹⁰. Kun deler av stoffet på ”Torget” angår altså nyhetsformidling, men det er likevel tydelig at enkelte lokalpolitikere bruker tilbudet som en ytringskanal. Til sammen 44 innlegg er merket med ”valg 07”, og 181 innlegg er merket med stikkordet ”politikk”¹¹¹. Disse innleggene har fra ingen til flere titalls kommentarer, og opp til flere tusen visninger. Selv om omfanget er moderat fungerer ”Torget” som en tjeneste som kan stimulere til interaktiv deltagelse. Tjenesten er imidlertid ikke tydelig koblet til NRKs øvrige valgdekning.

En siste type brukerinvolverende tjenester fra NRK i forbindelse med valgdekningen var ulike typer direkte, tekstbasert kommunikasjon med brukere. Denne typen tjenester ble for eksempel organisert som såkalte nettmøter og som ”kommentatorsamtaler”.

Nettmøter – der brukere på forhånd kan sende inn skriftlige spørsmål som besvares skriftlig og publiseres i løpet av kort tid – har blitt en mye brukt formidlingsform blant nyhetsaktører på nettet. NRK arrangerte flere slik møter med partiledere under valgkampen. Disse ble presentert sammenkoblet med ulik bakgrunnsinformasjon om det aktuelle partiet¹¹². CoveritLive er en løsning som organiserer ulike former for leserkommentarer direkte. Som del av  valgdekningen tilbød NRK flere slike ”kommentatorsamtaler” i forbindelse med direktesendte kringkastingsprogram, for eksempel partilederdebatter¹¹³.

Oppsummert kan NRKs bruk av tjenester og spill som stimulerer til interaktiv deltakelse i forbindelse dekningen av stortingsvalget 2009 på nett beskrives som omfattende. Bruken var i stor grad preget av mindre forsøk. Men det var også deltjenester som fremstår som godt integrert i det øvrige tilbudet. Særlig gjaldt dette konsulterende tilbud – altså der brukeren kan velge mellom ulike gitte alternativer. Tjenester som ga rom for mer substansiell brukermedvirkning – som blogger, debattfora eller ”kommentatorsamtaler” – fremstod fremdeles i stor grad enten som eksperiment eller som noe ekstra, på siden av den øvrige nyhetsformidlingen. Slik sett har bruken av tjenester som stimulerer til interaktiv deltagelse i denne case’en fellestrekk med NRKs nettilbud generelt: Det fremstår som omfattende og mangfoldig, men samtidig uoversiktlig og kun delvis sammenkoblet som en helhet. I det følgende undersøkes et slikt inntrykk ved å sette NRKs tilbud i relieff gjennom en sammenligning med TV2.

5.6.3 Sammenligning med TV2s bruk av spill og interaktive tjenester
i dekningen av stortingsvalget 2009^

Tabell 5.6.2 lister opp delene av TV2s dekning på nett av stortingsvalget.

URL	Tittel på delnettsted	Program
tv2nyhetene.no/valg09	Valg09	–
tv2nyhetene.no/valg09/resultater	Resultater	–
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/valg09/partibarometeret-2677103.html	Partibarometeret	–
tv2nyhetene.no/valg09/velgerguiden	De skal styre Norge	–
tv2nyhetene.no/valg09/partitesten	Partitesten	–
tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/valg09/partienes-historie-2777641.html	Partienes historie	–
kjetilloset.tv2blogg.no	Kjetil Løset i maktens korridorer	–
Eksempel på ”Partiledernes blogger”:
dagfinn.valg.tv2blogg.no	Dagfinn Høybråten	–
redaksjonen.valg.tv2blogg.no	Valgredaksjonen	–
twitter.com/Kjetilloset	Kjetilloset	–
facebook.com/valg09	Valg 09 – TV 2	–

Tabell 5.6.2: Oversikt over delene i TV2s nyhetsdekning på nett av stortingsvalget 2009.

”Valg 09” (tv2nyhetene.no/valg09) var samlesiden for tv2.nos nyhetstilbud om stortingsvalget 2009. Utover tekstbaserte nyhetsstoff og presentasjon av valgresultater tilbød TV2 her bakgrunnsstoff og tester i en hovedmeny på delnettstedet. ”Valg 09” har, som figur 5.6.8 viser, en enkel gråsvart logo med ”Valg 09” i hvit tekst, på et lite banner med tredimensjonale søyler. Den gråsvarte fargen går igjen i nyhetstilbudets øvrige grafiske profil, og det vesle banneret har ulike variasjoner i illustrerte overskrifter. ”Valg 09” fremstår slik med en helhetlig visuell utforming.

Figur 5.6.8: Forsiden på TV2s delnettsted Valg 09”. Skjermdump fra 05.04.10.

”Valg 09” har to vertikale felter, hvor det til venstre er størst og viser seks hovedoppslag øverst. Under kommer et felt med en liste over en rekke nyhetsartikler med et lite bilde til venstre, overskrift, i noen tilfeller med en kort ingress. I det smalere feltet til høyre på ”Valg 09”-forsiden ligger hovedmenyen øverst, og videre nedover en lenke til valgresultater, boks med lenke til seks siste valgnyheter, eksempel på blogginnlegg, og lenke til alle valgbloggene til tv2.no. Videre nedover er mer generelle tilbud som en boks med lenker til de14 siste TV 2-nyhetene med mulighet for å filtrere etter mest leste og siste video, søkefelt for søk i skattelistene, tipsfelt, og lenke til utvalgte spesialsider på tv2.no.

TV2 presenterte valgresultater på ”Valg 09”-forsiden med en egen boks: ”Sjekk din kommune: Få alle valgresultatene her”. Lenken tar brukeren videre til en samleside med ulike deler som legger til rette for brukerinvolvering. Alle delene hadde et felt til venstre med et klikkbart norgeskart med fylker, lenkeboks med partiene, og lenker til resultater fordelt på landsdeler og spesielle kommuner (som ”bedehuskommuner”). Utover det bestod sidene av:

 

• ”Landsoversikt”: ulike grafiske, statiske fremstillinger av Stortingets sammensetning. I tillegg nøkkeltall og en klikkbar oversikt over ”stolene” i stortingssalen, der hver stol gir informasjon, og lenke til bakgrunnsstoff, om representanten.
• ”Stortinget nå”: den samme oversikten over stortingssalen.
• ”Valgdagsmåling”: søylediagram med valgdagsmåling av TNS Gallup for TV 2 på valgdagen.
• ”TV 2s prognose”: statisk søylediagram, her står det oppgitt at prognosen er utarbeidet ”på grunnlag av innkomne stemmer, tidligere valgresultater og lokale variasjoner”.
• ”Fremmøte”: klikkbart norgeskart med fargekodede fylker etter valgoppmøte i prosent. Holder brukeren pekeren over kartet, kommer en liten informasjonsboks opp om nøyaktig antall prosent.
• ”Partikartet”: norgeskart med fylker, og en liste med partiene. Klikker man på et parti fargekodes kartet med oppslutning i prosent for hvert enkelt fylke.
• ”Interaktiv valgvake”: egen side for valgvaken på TV 2. Det er inkludert en boks som antas ha inneholdt tv-direktesendingen. Ellers er søylediagrammet fra ”Landsoversikt” tatt med, samt ”Partikartet” og ”Stortinget nå”. ”Interaktiv valgvake” bærer preg av å skulle gi informasjon under valgvaken, med et søylediagram som oppdaterer seg hvert minutt, med oppdaterende Twitter/sms-liste, og med direktesendingen. Helhetsinntrykket er at tv2.no forsøker å tilby ”alt du trenger for valgvaken”.

Disse delene utgjorde altså TV2s nettformidling av valgresultatene. Tilbudet korresponderer i stor grad med NRKs. TV2 tilbød også, i likhet med NRK, en rekke ”valgverktøy”.

I ”Partibarometeret” presenterte TV2 et felt med valgmålinger fra 12 forskjellige medier og institutter. Målingene kan sorteres i en nedtrekkmeny basert på kilde, og visningsmåte kan alterneres mellom kurver og søyler. Brukeren kan zoome inn og ut på kurvediagrammet, og filtrere resultatene etter dato i søylediagrammet. Det er også mulig å huke ett og ett parti av eller på resultatene. I motsetning til NRKs løsning inkluderte TV2 et blogg- og kommentarfelt i denne tjenesten, per april 2010 oppført med 16 innlegg i andre blogger som lenker til saken, og med 143 kommentarer.

”Velgerguiden” (figur 5.6.9) lister opp et klikkbart alfabet med lenker til kandidatnavn, en liste med et antall Twitter-meldinger fra stortingskandidater, og et norgeskart med klikkbare fylker som peker til lister over kandidater under det enkelte fylket. Her er også småpartier inkludert. Klikker man på et kandidatnavn kommer en side opp med diverse fakta (alder og bosted) og lenke til skattelisten. ”Velgerguiden” inkluderer også et felt med lenker til videobudskap til utvalgte kandidater (det opplyses om at de utvalgte lenkene genereres tilfeldig ut fra den samlede oversikten). Diverse statistikk om kandidatene presenteres også, og nedover siden er flere kandidater presentert med lenke, samt utsagn som brukeren kan klikke seg inn på for å finne kandidaten bak. På forsiden er det tilsynelatende lagt vekt på å presentere stoffet med konkrete eksempler, og dette gir brukeren raskt oversikt over det reelle innholdet på sidene. ”Velgerguiden” lenker også til ”Siste twitter” som får fram de seneste Twitter-meldingene til forskjellige kandidater som hadde Twitter-konto. Under ”Hvor gamle er kandidatene” er kandidatene representert ved søyler fordelt på fødselsår, og man kan klikke på en søyle for å finne frem til kandidatene som befinner seg i den enkelte bolk. Lignende søylediagram finnes for kandidatenes yrker under ”Hvilke yrker har de”, og kandidatenes hjemkommuner under ”kommunene med flest kandidater”.

Figur 5.6.9: Eksempel på TV2s valgverktøy: ”Velgerguiden”. Skjermdump fra 05.04.10.

Også denne tjenesten ligner på NRKs tilbud av bakgrunnsinformasjon om kandidater. Et skille er imidlertid at NRKs framstilling er underlagt distriktsredaksjonene. På den ene side kan det legge til rette for nærhet og relevans i formidlingen, men på den annen side fremstår resultatet hos NRK ikke like enhetlig som for TV2.

”Partitesten” lot brukerne teste hvilket av de åtte største partiene de er mest enige med – altså samme funksjon som NRKs ”valgomat”¹¹⁴.

”Partienes historie” inneholdt en artikkelserie om de åtte største partienes historier, med bildekaruseller. Tjenesten inkluderte ”bokser” for hvert parti, og lenker til utvalgte nyheter om partiene. ”Historiske valg” var en lignende oppbygget del: en artikkelserie presenteres med relevante lenker til stortingsvalgene tilbake til 1973. De enkelte artiklene inneholdt tekst, bilder og videoklipp, samt en liste med valgresultat fra aktuelle år. Mens NRKs formidling av lignende type bakgrunnsinformasjon (i ”Partiene” og ”Valghistorie”) delvis var illustrert med karikaturtegninger, var TV2s framstilling bygget opp rundt arkivbilder. Igjen skiller TV2s formidling seg ut ved å inkludere blogg- og kommentarfelt under hver del – en tjeneste som ikke benyttes i disse delene av NRKs tilbud.

Når det gjelder ulike typer verktøy som gjennom konsulterende interaksjon gir brukerne bakgrunnsinformasjon omkring stortingsvalget var NRKs tilbud vesentlig mer omfattende og mangfoldig enn TV2s. TV2 tilbød for eksempel ingen spill eller quiz’er utover en valgomat. Det var heller ingen parallell til ”Geirs valgskole” i TV2 tilbud. Til gjengjeld framstod TV2s deler som bedre integrerte, og de la i mer utstrakt grad enn NRKs tjenester også til rette for bruker-interaksjon i form av koblinger til blogginnlegg og kommentarfelt, selv om disse benyttet kun i begrenset grad.

Også TV2 inkluderte flere blogger i sin formidlingsaktivitet knyttet til stortingsvalget. Blant de tydeligst profilerte var ”Kjetil Løsets blogg” (se figur 5.6.10) og ”Partiledernes blogger”, dernest er ”Valgredaksjonens blogg” tatt med i denne gjennomgangen grunnet dens åpenbare relevans.

Figur 5.6.10: Eksempel på innlegg fra september på ”Kjetil Løsets blogg, med prominent og tydelig lenking til TV2s øvrige valgdekning på nett. Skjermdump fra 05.04.10.

Felles for alle bloggene under tv2blogg.no er at de, i tillegg til et generelt tv2.no-felt til høyre med blant annet lenker til nyeste saker, har et smalt høyrefelt med flere lenkebokser til bloggene. Øverst i dette høyrefeltet er et klikkbart alfabet over bloggenes navn, en klikkbar ”sky” av kategorier, en klikkbar kalender som kan filtrere måneder, en boks med lenke til seks siste innlegg, en boks med de seks mest kommenterte innleggene, samt bloggens egen lenkeboks. Til sist er en lenkeboks med de siste ti kommentarene.

”Kjetil Løsets blogg” fremstår som en viktig del av tv2.nos valgdekning, i og med at den er lenket til fra hovedmenyen på ”Valg 09”. Kjetil Løset er politisk kommentator i TV 2 og blogget om valget i 2009, i tillegg til at han gjorde det under kommune- og fylkestingsvalget i 2007. Løset er profilert med bilde og omtale. Innleggene er datert fra 26.08.07. 50 innlegg fra 2009 er merket med kategorien ”valg 2009”. De fleste har generert fra et par til 10 kommentarer fra lesere.

Med ”Partiledernes blogger” ga TV2 plass til at hver partileder kunne blogge under valgkampen. Enkelte har benyttet tilbudet: Siv Jensen har sju innlegg på siv.valg.tv2blogg.no, og Lars Sponheim har 18 innlegg på lars.valg.tv2blogg.no. Mest kommenterte blogginnlegg er Siv Jensens innlegg ”Krekar skal ut”, med 39 kommentarer¹¹⁵.

”Valgredaksjonens blogg” er ikke lenket til i hovedmenyen på ”Valg 09”-delnettstedet, men er omtalt i enkelte nyhetssaker, og er tilgjengelig fra samlesiden med tv2.no-blogger. Bloggen har fem innlegg datert fra 24.04.09 til 13.09.09. Blogginnleggene fremstår som ”bak scenen”-presentasjoner av valgdekningen hos TV 2.

Sammenlignet med NRK er det både likheter og ulikheter i bruken av blogger i valgdekningen. Både TV2 og NRK lot en profilert journalist komme til orde i en egen blogg med kommentarer og mer personlige innspill. Mens TV2 i tillegg forsøkte å gi en kanal for direkte kommunikasjon mellom partiene og velgerne (med ”Partiledernes blogger”), fokuserte NRK i stedet på å gi ordet til velgerne – konkret til førstegangsvelgere i bloggen ”Valgbar”. Videre er det også når det gjelder bloggene en tydelig forskjell på graden av sammenkoblinger: Mens TV2s mest profilerte blogger lå som egne menypunkter på hovedsiden til valg-delnettstedet, og i sin presentasjon var integrert i den øvrige tilbudet, framstod NRKs blogger i større grad uten kontekst, og – bortsett fra lenking til ”Lillas valg” – som isolert fra valgdekningen for øvrig.

Mens TV2 gjennomgående tilbød kommentarfelt i tilknytning til konkrete saker og bakgrunnsartikler, fantes ingen tjenester som kan sammenlignes med NRKs omfattende debattfora-tjeneste, og heller ikke et eget sosialt nettverk-tilbud ala ”Torget”. Her skiller altså NRK seg ut.

TV2 hadde – i likhet med NRK – valgsatsing på Facebook i form av en egen side. I omtalen ble brukerne oppfordret til å følge med på TV 2 Nyhetskanalen, TV 2 og ”Valg 09”-delnettstedet under tv2.no. Siden hadde per mars 2010 1454 følgere. Det ble også forsøkt opprettet diskusjonsforum på siden, disse har fra ett til fire innlegg og har altså ikke ført til særlig deltakelse hos brukerne. Generelt framstår tilbudet som lite omfattende, på samme måte som NRKs tilsvarende tilbud.

I tillegg til å blogge for tv2.no har Kjetil Løset en twitter-konto. På denne kontoen presenterer han seg som TV 2-ansatt, og poster i overgripende grad tv2.no-nyheter. Twitter-kontoen brukes til toveiskommunikasjon da han ofte kommuniserer direkte med andre brukere. Kontoen kan defineres som en gråsone mellom bedriftsansatt og privatperson – til sammenligning med Lilla Sølhusviks aktivitet.

Sett under ett er det, til tross for flere likheter i typer tjenester, klare forskjeller mellom TV2 og NRKs bruk av spill og tjenester som kan stimulere til interaktivitet i dekningen av valget. Mens TV2s deltilbud er gjennomført, god integrert og oversiktelig, er NRKs elementer i mindre grad tydelig koblet sammen til en helhet. For eksempel er mulighetene for direkte bruker-interaksjon ulike: Der TV2 brukte kommentarfelt i flere konkrete artikler, legger NRK debatten til et eget forum som framstår som frikoblet fra den øvrige valgdekningen.

NRKs tilbud var mer omfattende og mangfoldig. Dette gjelder ikke bare i bruk av arkivmateriale (inkludert tilgjengeliggjøring av podkaster og nett-tv og -radio), men er også tydelig i den geografiske dekningen, der NRK trakk på distriktskontorenes produksjon. I tillegg benyttet NRK spill og tjenester som bruker humor som virkemiddel, og som (for eksempel i tilfellet ”Valgspillet: Bit for bit” og Radioresepsjonens valgvake) leker med konvensjonene rundt nyhetsformidling. Dette er en dimensjon som ikke er framtredende i TV2s dekning.

Hvis vi ser funnene fra den kvantitative og kvalitative analysen i sammenheng kan vi slå fast at NRK benyttet interaktive elementer som kommentarfelt for diskusjon, spørreundersøkelser, spillelement og tester i nyhetsformidlingen på nett i 2009. Bruken er imidlertid – sett under ett – begrenset. Dette gjelder særlig for spillelement, spørreundersøkelser, egentester og videofiler. Kommentarfelt er noe mer utbredt, men ble likevel ikke integrert i mer enn drøyt en fjerdedel av de analyserte nyhetssakene. Utover den rutinepregede nyhetsformidlingen bruker NRK imidlertid ulike interaktive tjenester i dekningen av særlige hendelser, som stortingsvalget er et eksempel på. Her er NRK eksperimentelle, og virker villige til å prøve ut en rekke ulike tjenester som kan stimulere til deltagelse, også med direkte medvirkning fra brukerne. Disse tjenestene er imidlertid lite oversiktlige kunne vært bedre integrert i den resterende valgdekningen.

Konklusjon:

 

• Den integrerte bruken av tekstbaserte nyhetssaker og ulike interaktive element var  begrenset i NRKs nyhetstilbud på nett.
• Mens spillelement, spørreundersøkelser, egentester og videofiler generelt var svært lite utbredt, ble kommentarfelt brukt i en drøy fjerdedel av sakene.
• I dekningen av stortingsvalget benyttet NRK en rekke ulike verktøy som gir mulighet for at brukeren kan velge mellom ulike gitte alternativer. Tjenestene inkluderte også spillelement. NRK la også til rette for at brukerne kunne komme til ordet, og inngikk i mindre skala i dialog med brukerne.
• Sammenlignet med TV2s dekning av stortingsvalget skilte NRK seg ut med et mer omfattende og mangfoldig tilbud. Samtidig var NRKs bruk av spill og tjenester som kan stimulere til deltagelse mindre oversiktlig og mindre tydelig integrert i den resterende valgdekningen.

 

6. Avslutning^

I denne rapporten har vi presentert funn fra en analyse av NRKs nyhetstilbud på nett i 2009. Rapporten har besvart seks problemstillinger knyttet til oppdraget. Gjennom kvantitative og kvalitative analyser har vi beskrevet og vurdert innholdet i henhold til relevante bestemmelser i NRK-vedtektene. Her følger en kort redegjørelse for undersøkelsens viktigste funn, samt en vurdering av undersøkelsen og funnenes anvendelse i forhold til kravet om at NRK skal stimulere til bruk av, forståelse for, og kunnskap om andre medieplattformer blant brukere i alle aldre. Avslutningsvis gir vi en vurdering av prosjektet som helhet og forslag til videre anvendelse av metode og resultater.

Oppdraget har altså vært å vurdere hvorvidt NRK oppfyller kravene formulert i vedtektenes §17:

”NRK skal ha et attraktivt innholdstilbud på Internett, mobil-tv mv.

a. NRKs tjenester på Internett skal samlet i levende bilder, lyd og tekst i det minste inneholde et løpende oppdatert tilbud av:

o Nasjonale og internasjonale nyheter

o Et eget regionalt nyhets- og innholdstilbud […]

o Fakta- og bakgrunnsinformasjon for nyheter, debatt og aktuelle samfunnsspørsmål […]

o Tjenester og spill som stimulerer til interaktiv deltakelse”

I 2009 ga NRK et løpende oppdatert tilbud av nasjonale og internasjonale nyheter på nettet. Kravet om internasjonale nyheter oppfylles av forsiden av nrk.no i større grad enn nrk.no som helhet. NRK hadde også et løpende oppdatert regionalt nyhetstilbud på nett i 2009. Dette oppfylles av nettstedet nrk.no som helhet i større grad en forsiden.

Et sentralt funn er at forsiden av hovednettstedet nrk.no i 2009 fremstod lik forsiden på en nettavis. Det innebærer en utpreget nasjonal nyhetsagenda med orientering mot hendelsesnyheter, og med tilsvarende stoffprioritering, innholdsprofil og oppdateringsfrekvens. Et funn som følger av sammenligningen mellom forsiden og nettstedet som helhet er at nrk.no generelt fungerte som publiseringsplattform for nyhetsproduksjonen til NRKs distriktstilknyttede redaksjoner – med overvekt av lokalt journalistisk stoff særlig hva gjelder krimsaker og lokal- og regionalpolitikk, og med jevn produksjon gjennom hele året.

Videre tegner analysene et bilde av NRK som en nyhetsaktør som i 2009 kun i mindre grad benyttet seg av nettets muligheter for dybde, analyse og lenking til andre kilder. Case-studiene viste likevel at NRK i komplekse saker av større omfang og vesentlighet – som klimatoppmøtet i København og i forbindelse med stortingsvalget – i noe større grad benyttet seg av slike nettspesifikke muligheter enn i den daglige, løpende nyhetsdekningen. Det løpende tekstbaserte nyhetstilbudet til NRK på nett tilbød bare i begrenset grad fakta- og bakgrunnsinformasjon for nyheter, debatt og aktuelle samfunnsspørsmål. Heller ikke funnene i case-studien av klimatoppmøtet tyder på at NRK i sin nyhetsformidling på nett i vesentlig grad skiller seg ut i positiv forstand når det gjelder kildetilfang og perspektivering. Heller framstod NRKs nettdekning her i samsvar med det generelle nyhetsbildet.

Oppdraget har også vært å vurdere hvordan nyhetstilbudet på nett bidrar med tjenester og spill som stimulerer til interaktiv deltakelse. Generelt sett benyttet NRK interaktive elementer i begrenset grad i den tekstbaserte nyhetsformidlingen på nett i 2009. I formidlingen av særlige viktige hendelser, som stortingsvalget er et eksempel på, tyder våre analyser på at NRK i større grad benyttet interaktive tjenester. Disse kan stimulere til deltagelse og brukermedvirkning, men gir samtidig et uoversiktlig inntrykk, og kunne vært bedre integrert i den resterende dekningen.

I oppdragsbeskrivelsen viste Medietilsynet også til at det var relevant for undersøkelsen at NRK skal ”stimulere til kunnskap, forståelse og bruk av andre medieplattformer blant brukere i alle aldre” (§17e). Formen til dette kravet, som er NRK-vedtektenes siste punkt, skiller det fra de øvrige bestemmelsene som er relevante for denne undersøkelsen. Mens de øvrige kravene omhandler innhold, eller lar seg vurdere med utgangspunkt i NRKs tilbud, er et krav om å stimulere til bruk av, forståelse for, og kunnskap om andre medieplattformer blant brukere i alle aldre tydeligere knyttet til opplevelsen og effekten av NRKs tilbud. En vurdering av i hvilken grad NRK oppfylte kravet gjennom nyhetsformidling på nett i 2009 kunne vært tjent med en spørreundersøkelse blant brukere i ulike aldre. Det ligger imidlertid utenfor oppdraget å gjennomføre systematiske brukerundersøkelser. Videre har kravet tre deler: NRK skal både stimulere til bruk, forståelse og kunnskap¹¹⁶. Mens den første delen – bruken – er kvantifiserbar, for eksempel gjennom TNS Gallups brukertall for NRKs internettilbud, er økt forståelse og kunnskap vanskeligere å tallfeste¹¹⁷.

Det er verdt å understreke at kravet gjelder generelt for NRKs virksomhet. Det er ikke gitt at nyheter er en type nettinnhold som enkelt lar seg mobilisere for å oppfylle kravet. For eksempel kan en se for seg at et tiltak der NRK tilbyr barn og unge en ”trygg havn” på nettet og gir kunnskap om nettvett kunne bidra til å innfri kravet. Det er imidlertid ikke åpenbart at en slik tjeneste bør knyttes til nyhetsformidling. Et konkret tiltak fra 2009 der NRK gir veiledning i bruk av tjenester på nye medieplattformer er NRKbetas ”BitTorrent for din bestemor”, som gjennom bruk av video, illustrasjoner og tekst forklarer hvordan en spesiell nedlastingsteknologi fungerer¹¹⁸. Forklaringen er knyttet til publisering av tv-programmateriale innen dokumentar- og fiksjonssjangre.

I arbeidet med undersøkelsen har vi ikke funnet gode eksempler på lignende typer tjenester fra 2009 direkte forbundet med nyhetstilbudet på nett¹¹⁹. Til en viss grad kan fokuset på nyheter sies å stå i motsetning til en funksjon som forståelses- og kunnskapsstimulerende nettaktør: I den grad NRKs nettsatsing er drevet og preget av ren nyhetsformidling – for eksempel ved å forme forsiden av nrk.no som noe lignende en nettavis og ved å prioritere hyppige oppdateringer gjennom korte nyhetssaker – gis det mindre plass til å framstå som en guide til bruk av ulike innovative tjenester, eller som en kilde til alskens arkivmateriale som kan utforskes gjennom lavterskeltjenester.

Likevel er deler av NRKs nyhetstilbud innrettet mot spesielle målgrupper. For eksempel er P3 ”de unges radiokanal”¹²⁰. Gjennom nyhetsrelaterte deltilbud på nettet knyttet til P3 – som musikkjournalistikk på Lydverkets nettsider og på nett-radio og -tv – stimulerer NRK til bruk av web’en som medieplattform blant unge mennesker. Tilsvarende må en anta at nettdelen av Supernytt fra 2010 bidrar til bruk av web’en som medieplattformer blant barn. Også mindre enkelttjenester i NRKs nyhetstilbud på nett i 2009 var innrettet mot ulike målgrupper. I dekningen av stortingsvalget var for eksempel flere av de interaktive tjenestene som kunne stimulere til deltagelse tilpasset brukere i ulike aldre. ”Geirs valgskole” (omtalt over) kan sies å rette seg mot en ung målgruppe. Tilsvarende kan man anta at voksne og eldre vil være i overtall blant brukerne av et annet interaktivt valgverktøy, nemlig ”Valgspillet: Bit for bit” (omtalt over).

En mer utfyllende vurdering av i hvilken grad NRKs nettilbud stimulerer til kunnskap om, forståelse for, og bruk av andre medieplattformer blant brukere i alle aldre bør bygge på ulike former for kvantitative og kvalitative brukerundersøkelser.

Resultatene fra dette oppdraget har potensial til å kunne bidra både til videre forskning på nyhetsformidling på nettet og til metodisk utvikling når det gjelder studier av nettmedier. For det første illustrerer gjennomføringen av dette prosjektet viktigheten av å etablere gode rutiner for lagring av flyktig innhold på nettet. For det andre illustrerer de metodiske utfordringene med analysedesignet at undersøkelser av nyhetsformidling på nettet krever andre metodiske tilnærminger enn analyser av tradisjonelle medier som avis, tv og radio. Slike undersøkelser kan nyte godt å kombinasjoner av informasjons- og medievitenskapelige tilnærminger.

Vi vil anbefale at en tilsvarende undersøkelse, med mindre justeringer, gjentas årlig etter samme analysedesign. For en slik videre beskrivelse og vurdering av NRKs nettilbud vil det imidlertid være svært viktig å utvikle rutiner for innsamling og arkivering av NRKs nettinnhold, slik at dette blir tilgjengelig og anvendbart for forskning. En årlig undersøkelse av denne typen, inkludert flere case-studier, over tid og i sammenligning med andre medier, vil kunne bidra til en bedre forståelse både for NRKs virksomhet på nettet, nettets egenart som medium og nyhetsjournalistikk på nett i bred forstand.

Vedlegg 1: Om prosjektets organisering^

Medietilsynet sendte 21. desember 2009 tilbudsinvitasjon for en ekstern undersøkelse av NRKs nyhetstilbud på nett eller tilbudet til barn og unge på nett i 2009. Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen (UiB), ved prosjektleder Dag Elgesem, utformet i tilbud av 25. januar 2010 en prosjektskisse som beskriver problemstillinger, metodevalg, materiale og framdriftsplan for en undersøkelse av NRKs nyhetstilbud på nett i 2009. På denne bakgrunn ble kontrakt for forskningsoppdraget inngått 17. februar 2010 mellom UiB og Medietilsynet.

Undersøkelsen er finansiert av Medietilsynet, og skal benyttes i forbindelse med Medietilsynets evaluering av NRKs allmennkringkastingstilbud i 2009.

Oppdragets tidsramme har vært medio februar til medio april 2010.

Oppdraget er gjennomført av en prosjektgruppe bestående av åtte personer, alle ansatt ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB:

Dag Elgesem er filosof, professor i IKT og samfunn, og instituttleder. Han har bakgrunn fra humanistisk informatikk, og har arbeidet med normative spørsmål knyttet til informasjonsteknologi, spesielt personvern, demokrati og ytringsfrihet, etikk og internettforskning. Han har kompetanse innenfor koding og prosessering av elektroniske tekster. Han har også lang erfaring med ledelse av forskningsprosjekt. Elgesem har ledet arbeidet med undersøkelsen og særlig hatt ansvar for gjennomføringen av den automatiserte datainnsamlingen og analysen av disse dataene.

Hallvard Moe er førsteamanuensis i medievitenskap. Han fikk doktorgraden i 2009. Avhandlingen er en mediepolitisk, komparativ studie av allmennkringkasteres (NRK, BBC og ARD/ZDF) i møte med Internett. Moe arbeider for tiden med problemstillinger knyttet til reguleringen av offentlig finansierte allmennkringkasteres nye tjenester, og med å undersøke hvordan nye deltagelsesformer på Internett endrer den offentlige sfære og offentlig debatt. Moe har hatt særlig ansvar for den kvalitative datainnsamlingen og analysen.

Helle Sjøvaag er stipendiat i medievitenskap. Hennes avhandlingsprosjekt tar for seg ideologiske, strukturelle og konkurransemessige endringer i nyhetsmarkedet som følge av digitaliseringen av produksjons- og distribusjonsprosessene. Hovedanalysen omhandler fortrinnsvis den norske kommersielle allmennkringkasteren TV 2 og selskapets strategier for posisjonering i det digitale nyhetsmarkedet, foretatt gjennom en kvantitativ innholdsanalyse av TV 2 Nyhetskanalen 2009. Sjøvaag har hatt hovedansvar for den manuelle kvantitative datainnsamlingen og analysen av disse dataene.

Eirik Stavelin er stipendiat i informasjonsvitenskap. Hans avhandlingsprosjekt omhandler datastøttet journalistikk, med fokus på bruk av digitale metoder for innsamling, analyse, foredling og publisering av nyhetsinformasjon ved hjelp av programmering. Stavelin har erfaring med programvareutvikling og analyse av nyhetstekster i databaseformat fra sin mastergrad. Han har i første rekke bidratt til designet og gjennomføringen av den automatiserte datainnsamlingen, samt analysen og framstillingen av disse dataene.

Maren Agdestein er vitenskapelig assistent, har mastergrad i medievitenskap, og har blant annet jobbet som frilansjournalist og i det NFR-finansierte ressursnettverket JoinGame. Hennes mastergradsoppgave er en kvalitativ intervjuundersøkelse av kvinner som spiller dataspill, med fokus på meningsdannelse og identitet. Agdestein har arbeidet med case-studien av dekningen av stortingsvalget, og også utført kontrollkoding i forbindelse med den manuelle kvantitative innholdsanalysen.

Joachim Laberg er vitenskaplig assistent, lektor med lærerskoleutdanning og har mastergrad i medievitenskap. Labergs masteroppgave omhandlet mediedramaturgi og konfliktfokus i kulturjournalistikken. Han har også arbeidserfaring som journalist og musikkritiker. Laberg har arbeidet med koding av den manuelle kvantitative innholdsanalysen.

Linn Lorgen er vitenskapelig assistent. Hun fullførte en mastergrad i medievitenskap våren 2009, med en oppgave om nyere tendenser i sitcom-sjangeren. Lorgen har jobbet som assistent på ulike prosjekter ved UiB, blant annet ”Virksomme ord”. Hun har arbeidet med de ulike delene av case-studien av klimatoppmøtet i København.

Gyri Smørdal Losnegaard er vitenskapelig assistent. Hun er master i datalingvistikk og språkteknologi, med komputasjonelle grammatikker og maskinoversettelse som spesialfelt. Etter studiene har hun blant annet jobbet som undervisningsassistent og vitenskapelig assistent ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, som seminarleder for EXFAC-studenter på Humanistisk fakultet, og vært praktikant hos Uni Digital (tidligere Unifob Aksis), der hun i hovedsak har jobbet med oppgaver innen korpuslingvistikk og automatisk klassifisering ved hjelp av maskinlæringsmetoder. Losnegaard har arbeidet med behandling, koding og analyse av datasettet for den automatiserte kvantitative innholdsanalysen.

I tillegg til prosjektgruppens medlemmer har også Jan Fredrik Hovden og Helge Østbye bidratt med innspill til arbeidet med undersøkelsen.

Gruppen har hatt ett møte med NRK Nye medier, og også hatt telefon- og epostkontakt med NRK-representanter i forkant, og under utførelsen av oppdraget. Prosjektgruppen har muntlig orientert Medietilsynet om framdrift underveis i arbeidet. Denne rapporten utgjør sluttrapporteringen.

Vedlegg 2: Metodiske valg og utfordringer^

 

• Klikk her for å lese vedlegg 2.

 

Vedlegg 3: Kodebok^

 

• Klikk her for å lese vedlegg 3.

 

Fotnoter^