MONC-forsker kommenterer NRK-striden

Postdoktor og MONC-forsker Helle Sjøvaag (Foto: På Høyden).

Postdoktor og MONC-forsker Helle Sjøvaag (Foto: På Høyden).

MONC-forsker Helle Sjøvaag kommenterer NRKs rolle i medielandskapet i Dagens Næringsliv den 03.12.2014:

Les hele kronikken hos DN.no

“(…)

NRKs rolle i medielandskapet

Av Helle Sjøvaag, postdoktor, Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen.

Å straffe NRK og landets mediebrukere fordi det går trått for de kommersielle aktørene, er ikke god mediepolitikk

NRKs rolle er for tiden oppe til debatt. NRK-plakaten var i sommer ute på høring, og Kulturdepartementet har bestilt utredninger om lisensordningen og konkurransemessige virkninger frem mot en ny stortingsmelding som skal være klar neste år. Sentralt i diskusjonen er hva institusjonen skal drive med i fremtiden, og spørsmålet blir særlig knyttet til den økonomiske tilstanden i den øvrige mediebransjen. De kommersielle aktørene befinner seg i en stadig mer presset situasjon, tradisjonelle annonseinntekter forsvinner, digitale inntekter stiger for sakte, redaksjonene krympes og betalingsmurer innføres, mens NRKs lisensstøtte består.

Det er i denne situasjonen flere private mediebedrifter har tatt til orde for at NRKs virksomhet begrenses, særlig på internett. I det siste har det vært økende snakk om samarbeid, særlig mellom lokalaviser og NRKs distriktskontorer, men denne forsiktige tilnærmingen skjuler ikke det faktum at NRKs posisjon i markedet omtales som konkurransevridende. VG har hevdet at NRKs nettnyheter forhindrer kommersielle aktører å ta betalt for sine digitale nyhetstjenester, mens TV 2 har uttalt at NRKs konkurransefortrinn er med på å utkonkurrere og skremme bort kommersielle aktører. Frps Ib Thomsen har til og med foreslått at NRK skal slutte å lage underholdende fjernsyn, fordi kanalen stjeler publikum fra de private aktørene.

Det er lett å ha sympati for de kommersielle medienes vanskelige ressursmessige situasjon, men dette er ikke noen god grunn til å be staten om å legge begrensninger på NRKs virksomhet.

Politikken som regulerer mediemarkedet har de siste 20–30 årene ansett kommersielle motiver som et gode for markedet som helhet. Men medielovgivningen i Norge, og ikke minst ordningen med allmennkringkasting, er ikke først og fremst motivert av at private kommersielle aktører skal tjene mest mulig penger. Medielandskapet i Norge er regulert med tanke på borgernes og demokratiets beste, ikke investorenes lommebøker.
Grunnlovens §100 inneholder det såkalte infrastrukturkravet, som pålegger myndighetene å tilrettelegge for offentlig samtale og fri informasjonsflyt. Mediepolitikkens oppgave er å sikre ytringsmuligheter og et mangfold av uavhengige nyhets- og aktualitetsmedier av høy kvalitet. Med mangfold menes her innholdsmangfold, herunder mangfold av redaksjonelle miljøer – og ikke bare eierskapsmangfold. En sterk allmennkringkaster bidrar til dette blant annet fordi lisensfinansierte medier ikke trenger å ta kommersielle hensyn når de utvikler sine programtilbud. De setter også en journalistisk standard som bidrar til å opprettholde innbyggernes informasjonsbehov og den journalistiske kvaliteten. Det er ingen grunn til å tro at dette vil endre seg i fremtiden, særlig ikke med det økende presset multinasjonale selskaper som Google og Facebook påfører markedet.
Grunnen til at de kommersielle aktørene angriper NRKs eksistensgrunnlag er ikke bare at de store mediekonsernene leter etter nye inntektskilder, det er også fordi NRK er en formidabel suksess. Kanalen har stabilt høye seertall over tid, nyter sterkt omdømme og gjør det bra på nye digitale flater i de fleste aldersgrupper. Denne tjenesten er det folket som har betalt for. Mange år med lisensavgift og tverrpolitisk legitimitet har bygget opp en institusjon som skal sikre norsk språk, kultur og identitet. Det Mediebedriftenes Landsforbund og andre argumenterer for er en målbevisst nedbygging av en profittfri tjeneste finansiert av folket, for å sikre større økonomisk gevinst i favør private kommersielle aktører hvor det er aksjonærene, og ikke journalistikken, som stikker av med overskuddet. Å straffe NRK og landets mediebrukere fordi det går trått for de kommersielle aktørene, er ikke god mediepolitikk.

Selvsagt er det både viktig og fornuftig at det norske medielandskapet er fundert på sunn konkurranse. Kommersielt motiverte medieeiere er et gode for mangfoldet i journalistikken så vel som programtilbudet. Demokratiet trenger uavhengige redaksjoner med ressurser til å føre tilsyn med myndigheter og maktpersoner. De kommersielle aktørene er en essensiell del av dette systemet. Men det er også NRK. Det VG og andre nå tar til orde for er en begrensning av NRKs journalistiske virksomhet på internett. Men å nekte NRKs nyhetsredaksjon å publisere tekstbaserte nyheter på NRK.no vil være det samme som å begrense omfanget av kanalens journalistiske samfunnsoppdrag. En allmennkringkaster som ikke befinner seg der folk er, oppfyller ikke dette samfunnsoppdraget. En stat som håndhever en slik begrensning oppfyller heller ikke ytringsfrihetsparagrafens infrastrukturkrav. For å imøtegå de kommersielle aktørenes ønsker om et mindre konkurranseutsatt mediemarked, bør myndighetene heller vurdere å øke støtten til uavhengig journalistisk virksomhet.

(…)”

Les hele kronikken hos DN.no

 

Tagged with: , , , ,